Archive for August 2008

Når kreftene svikter hvilke muligheter og rettigheter har vi?

Gradert sykemelding
• Gradert sykemelding vurderes før aktiv sykemelding. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Det kan ytes graderte sykepenger dersom du må arbeide redusert tid eller bruker lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene oppgavene.

 

Aktiv sykemelding
• Aktiv sykemelding kan innvilges for inntil 4 uker Dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid,kan aktiv sykmelding innvilges for 8 uker.
• Forlengelsen utover 4 eller8 uker krever spesiell begrunnelse.

 

Utvidet legeerklæring
• Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen 8 uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungsveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.
• Du og arbeidsgiveren skal innen 8 uker lage en oppfølgningsplan for hvordan du kan komme tilbake til arbeid.
Egenmelding
• Egenmeldte fraværsdager forut for sykemelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager.
• Antall egenmeldingsdager er avhengig av om din arbeidsplass er en inkluderende arbeidsplass bedrift ( I.A-bedrift)
Samarbeid / Plikter
• Manglende samarbeid eller inaktivitet kan føre til stopp av sykepenger. Det samme gjelder dersom du ikke bidrar til vurdering av din egen funksjonsevne.
• Legen skal være medspiller i satsingen. De har plikt til å følge de nye regler.
• Arbeidsgiver og arbeidstaker skal samarbeide om å finne løsninger.

 

Medisinsk rehabilitering.
• Bedring av funksjonsevne i arbeidslivet
• Bedring av funksjonsevnen i dagliglivet.
• forskjellige former for stønad man kan søke om som hjelpmidler opplæringstiltak, tilrettelegging på arbeidsplassen, reisetilskudd.

 

Rehabiliteringspenger
• Arbeidsevnen er nedsatt minst halvparten på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes skade eller sykdom.
• Aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Tidsbegrenset arbeidstrening er også behandling

• I løpet av de siste tre årene brukt opp sykepengedager.
• 50 % ufør i 52 uker på grunn av sykdom uten å ha rett til sykepenger.
• Avbrutt attføring på grunn av sykdom.
• Det ytes også rehabiliteringspenger under flere andre situasjoner.
• Ytes i en periode 52 uker, kan forlenges innen 52 uker eller lengre ved alvorlig sykdom eller behandling tar lengre tid.
• Når du har mottatt rehabiliteringspenger i 6 mnd, skal trygdekontoret vurdere om yrkesrettet attføring kan prøves.
• Rehabiliteringspenger regnes ut etter inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten—-
• eller gjennomsnitts inntekt de siste tre årene dersom det gir et høyere grunnlag.
• Størrelsen blir 66 % av grunnlaget minst 1,8 x grunnbeløpet.
Yrkesrettet attføring Formålet
• Bli i stand til å skaffe deg eller beholde et høvelig arbeid gjennom bistand fra Aetat.
• ”Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanninger, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen.
• Bli i stand til å skaffe deg eller beholde et høvelig arbeid gjennom bistand fra Aetat.
• ”Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanninger, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen”

 

Krav om yrkesrettet attføring
• Skjema får du hos Aetat eller trygdekontor
• Før du leverer kravskjema må du registrere deg som arbeidssøker. www.aetat.no eller nærmeste Aetat kontor.
Hvem kan få yrkesrettet attføring
• Du må være mellom 16 og 67 år
• Du må bo og oppholde deg i Norge
• Du må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller
• Du må på grunn av sykdom skade eller lyte ha vesentlig innskrenkende muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass.

 

Virkemidler
• Først må Aetat finne ut om det er mulig å skaffe arbeid som er forenlig med din nåværende arbeidsevne.
• Du må utarbeide forslag til handlingsplan. Dette kan Aetat bistå deg med:
• Finne en utdanning og ett yrke som lar seg kombinere med de eventuelle begrensingene sykdommen medfører
• Hvilke veier fører fram til målet.

 

Velge utdanning eller jobb Dilemmaer
• Gjøre det du vil mens du kan!
• Passer noen yrker bedre enn andre?
• Skal ”lyst” eller ”fornuft” avgjøre valget?
• Hvor søke råd og veiledning i valgsituasjonen?

 

Attføringsytelser
• Attføringspenger skal dekk dine utgifter til livsopphold når du gjennomfører yrkesrettet attføring eller
• I eventuell ventetid før og mellom tiltak
• mens du søker jobb og inntil seks måneder etter at du har avsluttet tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig.

 

Attføringsstønad.
• Attføringsstønad skal helt eller delvis dekke ekstrautgifter du får i forbindelse med opplæring eller tiltak.
• arbeidstrening, skolemateriell
• daglige reiseutgifter, hjemreise
• flytting, boutgifter
• barnetilsyn
• fadder / praktisk hjelp.

 

Spesielle regler for ungdom under 26 år
• Er du mellom 16 og 26 år og går på skole, får du normalt ikke attføringspenger eller attføringsstønad før du fyller 26 år.
• Dersom du på grunn av sykdom skade eller lyte har en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre ungdommer du likevel få attføringsytelser under skolegang før du fyller 26 år.

 

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.
• Sandman utvalget innstilling :Dele eksisterende uførepensjonsordning i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Uførhet ikke innebære uførepensjon som varig inntektskilde fram til pensjonsalder.

 

Hvor lenge får du attføringsytelser?
• Først formidling av arbeid.
• Attføringsperiodens lengde vil avhenge av situasjonen på arbeidsmarkedet og din egen situasjon. Lengden også på tiltaket du er i.
• Utdanningstiltak er som hovedregel begrenset til 3 år. Det gjøres unntak fra begrensingen hvis du må bruke lenger tid på grunn av din sykdomssituasjon.
Når skal tidsbegrenset uførestønad gies?
• Når yterligere behandling, rehabilitering og attføring på søknadstidspunktet ikke ventes å bedre inntektsevnen, men hvor fremtidig inntektsevne er mer usikker.
• Gies for periode 1-4 år.
• Individuell oppfølgning av enkelte i stønadsperioden målet flest mulig tilbake til arbeid heltid eller deltid.

 

Uførepensjon
• Skal som hovedregel forbeholdes personer som er 100 % uføre uten mulighet til bedring av inntekts, -eller arbeidsevnen.
• Gradert uførepensjon, kan motta rehabiliteringspenger attføringsytelse ved restarbeidsevnen.
Balansegang
• Hvor mye skal /vil / bør du jobbe.
• Hvordan skal balansen mellom jobb og fritid være?
• Prosess i hensyn til at ” nok er nok”
• Hva kan fylle den plassen jobben har hatt
• Hva kan gi deg noe av det du fikk dekket gjennom jobben.
• Tilslutt HVA ER RIKTIG FOR DEG!!

 

Tiltak ved kronisk sykdom
• Arbeidsgiver kan fritaes arbeidsgiver ansvar for sykepenger til en arbeidsgiver som lider av langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for stort samlet sykefravær.
• Søknaden fremmes av arbeidstakeren selv
• Tiltaket medfører ikke rett til flere egen meldingsdager. Da må bedriften være en Inkluderende Arbeidslivs bedrift (IA bedrift). Trygdekontoret gir nærmere opplysninger.

 

Tiltak fra A-etat
– Lønnstilskudd for reaktivisering av uførepensjonister. En landsdekkende forsøksordning som er forbeholdt personer som har uførepensjon.
– Det kan gies lønnstilskudd til arbeidsgiver med noen høyere satser og noe lengre varighet enn vanlige lønnstilskuddsordninger for yrkeshemmede. Ansettelsen må være midlertidig i inntil ett år Lønnstilskuddet kan gis med inntil 50 % av lønnen i tre år.
Lønnstilskudd forts.
• Aetat kan gi nødvendig bistand i forbindelse med:
• Søk etter og kontakt med arbeidsgivere som kan være aktuelle.
• Nærmere kartlegging av behov, ressurser og muligheter hos både arbeidssøker og arbeidsgiver før valg av stilling.
Tilskudd til tilrettelegging og anskaffelse av utstyr
• Det kan i tillegg til lønnstilskuddet gis tilskudd til teknisk tilrettelegging på arbeidsplassen, til dekning av utgifter til utstyr som er nødvendig for at en person skal kunne gjennomføre tiltaket ut fra sin funksjonsevne. Tilskuddet inkluderer nødvendig opplæring i bruk av utstyret.
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet.
• Tiltaket gjelder for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere med behov for tilrettelagt arbeidstrening og oppfølgning.
Midlertidig sysselsettingstiltak.for deltakerer som skal skaffe seg arbeidserfaring av noe varighet. ·
Utdanning.
• Rett til to år videregående opplæring, dersom du ikke på grunn av din sykdom og funksjonsnedesettelse kan gjennomføre videregående opplæring på normert tid.
• Viktig å søke inn på særskilt vilkår.

 

Studielån og stipend
• Dersom du blir forsinket i utdanningen på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller barnefødsel, kan det bli gjort unntak slik at du kan bruke lengre tid på studiet.
• Hvis du blir syk en periode og ikke kan studere, kan lånet bli omgjort til stipend maks 4 1/2 måned pr. undervisnings år

 

Studielån og uførepensjon

• Dersom en lånetaker blir minst 50 prosent ufør, og får uførepensjon fra folketrygden, kan man få delvis eller hel ettergivelse av lånet.
• Dette vurderes i forhold til brutto månedsinntekt.

.”Lærings- og Mestringsopphold” ved Revmastismesykehuset, Lillehammer

Artikkelen er hentet fra Lupusposten nr. 2 2004.

Jeg deltok på ”Lærings- og Mestringsoppholdet” for LUPUS pasienter ved Revmatismesykehuset sammen med 11 andre pasienter og 3 pårørende i uke 37 (2004). Deltakerne på oppholdet var fra hele landet og i alle aldersgrupper, noen hadde hatt sykdommen i mange år mens andre nylig hadde fått diagnosen. Felles for oss alle var ønsket om mer kunnskap om sykdommen og å treffe andre med diagnosen Lupus. Det var en hyggelig gjeng som delte historier, erfaringer og forelesninger fra tidlig morgen til sent på kvelden. Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at det føles godt å kunne snakke med noen som forstår hva du snakker om og ikke bare nikker og sier ja, ja.

Det var som regel to forelesninger hver dag med interessante temaer som: ”Å leve med kronisk sykdom”, ”Sykdom og behandling”, ”Helse/sosiale tjenester”, ”Tretthet, energi og mestring av dagliglivet”, ”Praktiske løsninger i hverdagen”, ”Hvordan er det å leve med Lupus” og ”Kosthold”. Jeg vil spesielt trekke frem forelesningen om ”Sykdom og behandling” ved revmatolog Halvor Nygaard som gikk grundig gjennom alle sidene ved Lupus og behandlingen på en forståelig måte og svarte godt på alle spørsmålene vi hadde. Her lærte vi masse!

En annen og om mulig enda mer lærerik forelesning var ”Hvordan er det å leve med Lupus” ved Carole Lindsell! Dette er fantastisk dame som har gjort mye for Lupusarbeidet både her i Norge og gjennom European Lupus Erythematosus Forening ELEF. Carole Lindsell har selv hatt Lupus i mange år og delte sine opplevelser og erfaringer med oss. Til tross for en hard sykdomshistorie tror jeg hun ga oss alle et håp for fremtiden med sin positive personlighet.
I tillegg til forelesningene hadde alle legetime hos revmatolog og gruppesamtaler, vi hadde bassengtrening og treningsprogram med avspenning sammen med fysioterapeut. Det flotte varmtvannsbassenget kommer jeg nok til å savne utover vinteren!

”Lærings- og Mestringsoppholdet” har gitt meg et nytt perspektiv på min egen situasjon, jeg har møtt masse hyggelige mennesker og lært mye nytt; jeg vil absolutt anbefale andre med diagnosen Lupus å søke om å delta på et slikt opphold. Revmatismesykehuset har nå fått et nytt tilbud: ”Oppfølgingsopphold i Lærings –og mestringsavdelingen”. For mer informasjon ta kontakt
E-mail: mestringsavd@revmatismesykehuset.no
Nettside: www.revmatismesykehuset.no
Tlf.: 61 27 95 03 / 61 27 95 46.

Doktorgrad om immunsykdom hos kvinner

Knut Waterloo, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø og Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge disputerte for graden doctor philosophiae (dr. philos.) 18. juni 2002. Avhandlingens tittel er Neuropsychological Function in Systemic Lupus Erythematosus. SLE er en sykdom der immunforsvaret ikke ser forskjell på eget vev og fremmed vev på grunn av tap av immunologisk toleranse. Dette kan medføre betennelser og annen sykdom i en rekke organer i kroppen, blant annet nyresvikt, hjertekarsykdom, lungesykdom, leddbetennelser og hudutslett. Sykdommen regnes som en kronisk sykdom. Avhandlingen omhandler i hvilken grad hjernen blir påvirket hos disse pasientene.

Alle pasientene gjennomgikk nevropsykologisk undersøkelse med en oppfølging etter 5 år. Videre har man vurdert den psykiske tilstand. Resultatene viser at ca. halvparten av pasientene har en eller flere tegn/symptomer som tyder på at hjernen er påvirket. Det kan bl.a. være hjerneinfarkt og problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Den viktigste faktor til å forklare vansker med konsentrasjon og hukommelse er infarkt i hjernen. Resultatene viser ellers at sykdomsbildet blant pasientene i Nord-Norge er mildere enn det som ellers har vært antatt. Waterloo viser også at mange av symptomene, blant annet hodepine og depresjon, ikke er direkte forårsaket av grunnsykdommen SLE. Lette angsttilstander, spesielt sosial angst, er forbundet med hudutslett. Selv om noen få av pasientene døde av sykdomskomplikasjoner, viser funnene et relativt stabilt sykdomsforløp over 5 år.

Knut Waterloo er født i Trondheim og er utdannet cand.psychol. fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet ved Psykiatrisk Institutt, NTNU, senere ved Avdeling for psykiatri og de siste 10 år ved Nevrologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge. Siden 1996 har han vært ansatt ved Universitetet i Tromsø.

Mulig sammenheng mellom depresjoner og betennelser

I studien målte forskerne nivået av signalproteinet TNF-alfa før og etter elektrosjokkbehandling. TNF-alfa er et protein kroppen produserer som reaksjon på infeksjoner og betennelser, skriver Aftenposten som siterer bladet Psykisk helse.
– Før behandlingen målte vi et uvanlig høyt nivå av TNF-alfa i pasientenes blod sammenlignet med nivået hos friske blodgivere. Under behandlingen sank TNF-alfa-nivået i takt med at pasientens tilstand bedret seg, forteller Hestad til Psykisk helse. Kontrollgruppen som ble behandlet med medikamenter og samtaler i stedet for elektrosjokk, beholdt det høye TNF-alfa-nivået.
Hestad understreker at funnene ikke beviser at infeksjoner kan utløse depresjoner, men at det kan være en årsakssammenheng. En av teoriene det nå åpnes for er at depresjoner kan oppstå som en følge av at mikroorganismer stimulerer immunsystemet. Dr. Hestads kommentar til Redaksjonen: Vær forsiktig med å si at den er en årsakssammenheng mellom depresjon og betennelse. Vi har stadfested at det er en sammenheng mellom et cytokin som heter Tumor necrosis factor alpha. Deprimerte ligger veldig høyt. Etter ECT behandling går de tilbake til det normale. Det skjer ikke med de som kun får farmakologisk behandling. De blir værende på høye verdier av TNF alpha. TNF alpha er en generell markør for at det kan være en betennelse i kroppen. Derav sammenhengen. Men, legg merke til at vi sier en mulig sammenheng.

Europeisk helsetrygdekort

Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits. Du har rett til behandling på lik linje med oppholdslandets borgere. Kortet erstatter den tidligere papirblanketten E 111. Du må være medlem av norsk folketrygd og i tillegg være enten norsk statsborger eller statsborger i et annet EØS-land eller Sveits. Ordningen omfatter også familiemedlemmer, det vil si ektefelle og barn under 25 år, uavhengig av statsborgerskap.

På NAV sine nettsider kan du få mer informasjon og bestille europeisk helsetrygdekort.

Legemidler på utenlandsreise

Bruker du faste medisiner er det et par ting du skal huske på ved reise. Sørg for at du har nok medisiner med deg, og at de blir riktig oppbevart. Du bør også sjekke om landet du reiser til har spesielle regler for medbragte medisiner. Slike regler kan variere fra land til land. Schengen-land har egne retningslinjer. Følgende land deltar i dag i Schengen-samarbeidet: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia,Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Ved reise til land som deltar i Schengen-samarbeidet bør du for enkelte medisiner ha med deg en Schengen-attest. Dette gjelder narkotikaklassifiserte medisiner som visse sovemidler, beroligende og sterke smertestillene. Statens legemiddelverk har utarbeidet en liste over de legemidlene i Norge som er omfattet av Schengen-bestemmelsene (Word-format) (PDF-format).

Attesten får du skrevet ut på apoteket, og den er gyldig for 30 dager. Dette innebærer at du kan ha med deg nødvendige narkotikaklassifiserte legemidler i en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk.

Vil du ha utskrevet Schengen-attes må du ofte ha med deg pass som dokumentasjon. Ber du om attest fra et annet apotek enn det som utleverte den aktuelle medisinen, må du i tillegg ha med deg medisinpakningen med apoteketiketten på eller resept/reseptkopi som dokumentasjon.

Når man har med seg reseptpliktige legemidler til sitt personlige bruk på reiser til utlandet, bør en alltid være forberedt på å kunne dokumentere at man er den rettmessige eier av legemidlene. Ved passering av den norske grense vil for eksempel legeerklæring, kopi av resept eller originalemballasjen fra det norske apoteket kunne tjene som dokumentasjon på eierskapet. Legemidler bør som hovedregel oppbevares i originalemballasjen fra produsenten.

Refusjon av sykepenger i arbeidsgiverperioden

Dersom du har en langvarig eller kronisk sykdom som gir en risiko for særlig stort sykefravær, kan du eller arbeidsgiveren søke om å få utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden dekket av folketrygden. Det samme gjelder om du har en sykdom som gir en risiko for flere sykefravær i en avgrenset periode. Det betyr i praksis at arbeidsgiveren slipper å betale de første 16 dagene av en sykemeldingsperiode for oss med diagnose SLE. Det er også viktig å si dette når du søker jobb, slik at du ikke kommer bakerst i køen fordi arbeidsgiver er redd for å få ekstrautgifter i forbindelse med stort sykefravær.

Dekning av tannlegeutgifter

Vi ønsker å minne om at pasienter med Lupus (SLE) siden oktober 1998 har hatt rett til dekning av tannlegeutgifter begrenset oppad til takster i den offentlige tannhelsetjenesten Dekning av utgifter omfatter både forebyggende tannhelsetiltak og ukomplisert behandling samt omfattende behandling. Det viser seg at praksisen er noe forskjellig mht. hvorvidt tannlegen skal ha betaling fra pasienten inntil offentlige satser eller ikke. Noen pasienter må betale sin tannlege for så å få pengene refundert fra trygdekontoret, mens andre opplever at tannlegen gjør opp direkte med trygdekontoret. I alle tilfeller må altså det som overstiger de offentlige satsene betales av pasienten selv.

Lærings- og mestringsopphold på Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus

Artikkelen er hentet fra Lupusposten nr. 2 2001.

Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus eies av Lillehammer Sanitetsforening, men finansieres av Oppland fylkeskommune og regnes som revmatologisk avdeling i fylkeskommunens helseplan. Siden våren 1996 har sykehuset hatt en lærings- og mestringsavdeling for revmatikere med 16 sengeplasser. I tillegg er det plass til 6 pårørende. En uke på våren og en uke på høsten er satt av til Lupuspasienter og man søker om plass på eget skjema. Oppholdet koster ingenting og regnes som en sykehusinnleggelse. Man kan få sykemelding dersom det er nødvendig. Pårørende betaler kr. 200,- pr døgn. Transport dekkes av trygdekontoret minus en egenandel. Siden dette ikke er et kurs, er det viktig at man presiserer overfor trygdekontoret at det er en innleggelse og at LSR er det eneste sykehuset i landet med dette tilbudet.

Flere medlemmer av Oslo og Akershus Lupusgruppe har vært med på en slik uke og har snakket varmt om oppholdet. Siden jeg ønsket mer informasjon enn det jeg har fått fra min egen revmatolog ville jeg gjerne være med på dette. Jeg ville gjerne ha med mannen min på hele oppholdet, men det ble med bare to dager på ham. Litt kort syntes jeg, men jeg vet at han fikk med seg mye informasjon i løpet av de to dagene og at gruppesamtalene for de pårørende var noe som ga ham innsikt i hvordan andre pårørende til Lupuspasienter har det. I løpet av dagene som oppholdet varte ble vi godt kjent med hverandre vi som var til stede. Vi var 10 med diagnosen Lupus og 5 pårørende, og vi fikk høre mange forskjellige historier om sykdomsforløpet til den enkelte. Det var også lærerikt å lytte til de pårørende som hadde sin side av historien å fortelle.

Vi ble ønsket velkommen søndag kveld og fikk en detaljert informasjon om oppholdet og en liten omvisning for å bli kjent med sykehuset. Det var mye vi skulle igjennom og programmet var tett, men det var også satt av tid til avslapning og til å ha det sosialt. Mandag startet vi med temaet ”Hvordan leve med kronisk sykdom” og vi snakket mye om forventninger vi hadde til det vi skulle gjøre og lære. Noe var likt og en del var ulikt. Men forventninger hadde vi. Etter lunsj fikk vi med diagnosen Lupus en legetime hvor fikk snakke med en revmatolog om sykdomsforløpet vårt. Dette bare for at man skal være sikker på at hver enkelt går til spesialist og er inne i et fast program i forhold til sykdommen. Så var det bassengtrening med mange gode forslag til hvordan man kan trene seg opp i varmt vann for de av oss som er stiv og støl i kroppen og som ikke klarer fysisk aktivitet på landjorda. Man blir som kjent litt lettere i vannet og kan klare litt andre ting der.

Tirsdag startet vi med temaet ”Mestring av dagliglivet” og fikk mange gode idéer av ergoterapeut og sykepleier. Senere var det foredrag om Lupus av revmatolog ved LSR og her var det nok mange som lærte MYE nytt om sykdommen. Jeg fikk nok ganske store øyne til det meste som ble fortalt, men i ettertid er jeg glad for at vi fikk en veldig detaljert fremstilling av det som KAN skje når man har Lupus. Det var også anledning til å stille spørsmål og mange fikk forklaringer på sider ved Lupusen som man har vært usikker på.

Onsdag begynte dagen med foredrag av Carole Lindsell som selv har diagnosen Lupus og som har oversatt mange av artiklene vi har om Lupus til norsk. Det var interessant å lytte til en som har opplevd noe av det vi selv har gått igjennom. Jeg kjente meg igjen i mye av det hun fortalte om seg selv.
Videre hadde vi nok en gang en ergoterapeut på programmet, denne gangen med praktiske løsninger i hverdagen. Jeg tok med meg forslag til hvordan jeg kunne forenkle en del praktiske gjøremål på kjøkkenet. Som avslutning på denne dagen deltok vi på en avslappende aktivitet som jeg lovte ikke å si noe om. Alt jeg kan si er at det var gøy og nedstressende.

Torsdag hadde vi en sosionom på besøk og hun snakket om helse og sosiale tjenester, om arbeid og trygderettigheter. Det ble stilt mange spørsmål og vi fikk mange gode svar som kan hjelpe oss i det som kan virke vanskelig og uoversiktlig når det gjelder det offentlige apparatet. Som avslutning på dagens program fikk vi veiledning når det gjelder enkelt treningsprogram og avspenning ved fysioterapeut. Avspenningen førte til veldig slappe kropper. Vi hadde ikke så lyst til å komme oss opp igjen etter det.

Siste dag, fredag, lyttet vi til foredrag om ernæring ved ernæringsfysiolog. Hun kunne fortelle oss om mange forskjellige matsorter som kan gi oppbluss i Lupusen. Hun fortalte oss også at vi kan reagere på enkelte typer mat med Lupushodepine. Det var mye jeg ikke hadde hørt før og som jeg forsøker å
sjekke ut på egenhånd nå i forhold til at jeg har en del problemer med hodepine.

Siste post på programmet var en evaluering av oppholdet og så var det avreise. Dagene hadde gått for, men jeg hadde lært mye som jeg ikke visste fra før og jeg hadde mottatt mer informasjon på disse 5 dagene enn jeg hadde gjort fra min egen revmatolog i løpet av de årene jeg har gått hos ham. Gruppen som hadde deltatt på ukesoppholdet ble enige om å møtes igjen og en dato for dette ble satt til tidlig neste sommer.

Jeg vil gjerne oppfordre våre medlemmer til å ta kontakt med Lærings- og mestringsavdelingen ved Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Jeg satte stor pris på all den nye informasjonen jeg fikk om min egen sykdom og som har gjort meg mer bevisst på hva som kan gi oppbluss i Lupusen. Men jeg satte også pris på var den omtanke jeg møtte fra personalet og for at jeg kunne bli kjent med andre med Lupus og for det de fortalte om fra sitt liv og hvordan de hadde lært å takle sykdommen og leve med den.

Mer informasjon finner du på  http://www.revmatismesykehuset.no/