Archive for mai 2009

Min erfaring med akupunktur

 

Min efaring så langt er dessuten at akupunktur setter i gang sirkulasjonen i energibanene i kroppen, hjelper mot spenninger og kan lindre og hindre andre symptomer og plager (f.eks. stoppe en forkjølese før den setter seg, lindre menstruasjonssmerter). Etter behandling er jeg mer avslappet og jeg opplever ofte fornyet energi. Men noen ganger blir jeg veldig trøtt og slapp og trenger hvile. Sånn sett hjelper behandlingen meg til å bli bevisst på hvordan jeg har det og hva kroppen min trenger. I en travel hverdag er det fort gjort å glemme de nødvendige pausene.

Erfaringsrapport fra begynnerkurs og trening i medisinsk Qi Gong etter Biyenmetoden

 

Kurset innledes med tre kvelder på tre timer og en trinnvis innføring i grunnkurset Jichugong. Deretter følger 9 treningstreff på en time. Først lærte vi stille Qi Gong, som vi utførte sittende. Jichugong utføres stående (ved behov kan man også sitte eller ligge) og består av fire deler: innledende avspenning (ovenfra og ned), 9 ulike øvelser for hele kroppen (nedenfra og opp) etterfulgt av en innsamling av livskraft/energi (qi) og til slutt selvmassasje/klapping av kroppen. Øvelsene er stort sett greie og trenes relativt fort inn, litt avhengig av koordinasjonsevne og balanse. Det gjelder å konsentrere seg om øvelsene og tenke at man styrker de ulike kroppsdelene. Visualisering er vel så viktig som selve utførelsen av øvelsene, særlig hvis du har startproblemer eller vonde kroppsdeler som hindrer deg i utføre bevegelsene. Min største utfordring er å gjøre de langsomt nok.

 

 

Instruktør Ingvill er veldig dyktig, tålmodig og motiverende og gir oss mange kloke ord med på veien. Hun skaper en hyggelig atmosfære og byr på deilig grønn te og litt frukt i pausene. Jeg var heldig å havne i en trivelig treningsgruppe. Å trene sammen med andre kronikere er en verdi i seg selv – uten at sykdom tar for mye fokus. Dessuten er det interessant å høre hvordan de andre opplever Qi Gong-treningen. Noen få har allerede fått mer energi. Utfordringen i hverdagen er for de fleste å få trent ofte nok. For å få full effekt bør man helst trene en halvtime (hele grunnprogrammet) hver dag.

 

Hva har Qi Gong-treningen gitt meg? – Et verktøy jeg kan ta med meg overalt og som hjelper meg å lytte til kroppen og bli mer bevisst hva den trenger. Jeg opplever å få økt sirkulasjon og særlig den avsluttende selvmassasjen gjør at jeg stort sett føler meg opplagt etter trening. Det ser også ut til å ha en sammenheng med Qi Gong-treningen at jeg har flere levende drømmer enn før. I motsetning til for eksempel yoga er det mindre fokus på pust. Treningen starter med tre dype åndedrag, men under selve treningen skal pusten bare gå av seg selv. Det passer meg veldig bra. På sikt håper jeg at Qi Gong kan gi meg mer energi og mindre tretthetsfølelse og smerter i hverdagen. Det gjenstår å se. Men skal jeg tro Ingvill er utsiktene meget bra. En halvtime med trening klarner dessuten opp hodet og har en meditativ virkning. Nå gjør jeg Qi Gong hver morgen før frokost. Jeg ser fram til hver trening med Ingvill og gruppa og gleder meg til å gå videre med trinn 2. Det er lettere å motivere seg selv når jeg får oppfølging og veiledning.

Hvis du vil sette av mer tid til å gå inn i deg selv og ivareta helsen din, er dette absolutt noe å anbefale!

 

For mer informasjon og kursoversikt, se: http://biyun.no/ og http://biyun.se/

Linnex mot muskel- og leddsmerter

Linnex er en varmesalve i stiftform som benyttes for å lindre generell ømhet og verk i muskler og ledd. Linnex inneholder salicylat, chilipepper, kamfer og mentol. Salicylat er klassifisert som smertestillende og betennelsesdempende. Chilipepper, kamfer og mentol virker lokalt i huden og gir lindring og økt blodtilførsel. Stiften påføres huden enkelt, ved å stryke 1-2 tynne lag direkte på problemområdet. Effekten oppnås innen 10-15 minutter.

 

Salicylat i kremer, salver, stifter og geler for topisk administrasjon har også en irriterende effekt og virker smertelindrende ved å avlede (counter irritation) den opprinnelige smertefølelsen. Generelt benevnes disse stoffene som “rubefacients”, det vil si stoffer som smurt på hud virker irriterende og gir en rødfarge. Rødfargen kommer av at stoffene virker på blodkar i huden som utvides, noe som gir økt blodtilførsel til stedet og varmefølelse.

Kamfer virker også som “rubefacients” og er mye brukt i produkter for revmatiske smerter, leddbetennelser, ømme muskler, forstuinger bloduttredelser og kløe. I dag brukes mest ren kamfer løst i en nøytral oljebase.

Capsaicin er stoffet som gir chilipepper den skarpe smaken. Anvendt på huden vil capsaicin gi en følelse av varme og lindring ved aktivering av en spesifikk reseptor i sensoriske nerveceller. Dette etterfølges av “desentisitation” ved vedvarende eksponering, noe som reduserer og opphever andre smertestimuli. Kliniske tester med topisk capsaicin brukt ved en rekke forskjellige tilstander forbundet med smerte har vist effekt. Det kan i enkelte tilfelle ta dager og uker før god effekt oppnås.

Når mentol påføres huden vil det føles kjølig, etterfulgt av en svakt smertestillende effekt. Først gir mentol en stimulering av nerver som gir signaler om kulde, etterfulgt av paralyse av nerver som overfører smertesignaler. Mentol utvider også blodkarene i huden.

Linnex er så kraftig at den er ubehagelig på områder med tynn hud, som lysken, halsen og ansiktet. Effekten øker under aktivitet og ved varme. Linnex anbefales derfor ikke i forbindelse med badstue, solarium, varm dusj eller ved soling.

 

Kilde: www.linnex.no

Bindevevssykdommer hos barn – sluttrapport til Helse og Rehabilitering

Juvenil systemisk lupus erythematosus (JSLE) er revmatisk autoimmunsykdom som kan angripe mange forskjellige organer som ledd, hud, nyrer, hjernen, lungene og blodet. Ubehandlet kan sykdomsforløpet være svært alvorlig. I Norge får ca. 3-5 barn årlig stilt denne diagnosen. Behandlingen er blitt bedre de senere tiårene og pasientene har øket overlevelse. Samtidig fører denne kroniske betennelsesaktige sykdommen og medikamentell behandling også ofte til annen sykelighet og organskade. Dette har det vært forsket lite på.

 

 

Overordnet mål

Det overordnede målet har vært å kartlegge og beskrive omfanget av sykelighet og organskade som følge av sykdommen JSLE og å undersøke prediktorer for generell organskade og spesifikk organskade med fokus på redusert benmasse/osteoporose, lungefunksjon og blodfettverdier.

 

Resultater

Det viste seg at mer enn halvparten av pasientene hadde organskade i ett eller flere organsystemer etter en gjennomsnittlig sykdomslengde på 10 år. De hyppigste organsystemene som var rammet var nyrene, nervesystemet (hjerne og perifere nerver) og muskel- og skjelettsystemet. Viktige prediktorer var langvarig sykdom, gjennomgått cyclofosfamid- behandling eller høyt blodtrykk.

JSLE-pasienter hadde lavere benmasse sammenlignet medfriske kontroller. Dette var mest utpreget i rygg og hoftemålinger, der opptil 40% hadde redusert benmasse, sammenlignet med mindre enn 10% hos friske matchede kontroller. Samlet kortison-dose over tid viste å ha en sterk sammenheng med forekomst av redusert benmasse. JSLE pasienter hadde også en mer ugunstig lipid-profil i blodet, dvs lavere HDL-kolesterol (”sunt kolesterol”) og høyere LDL-kolesterol (”farlig kolesterol”), samt en Apo B/Apo A1 ratio forenlig med høyere risiko for hjerte-karsykdom. Videre hadde pasientene en høyere fettmasse og lavere muskelmasse sammenlignet med friske personer, hvilket var assosiert med bruk av kortikosteroider og det å ha sykdommen JSLE i seg selv. Lungefunksjonstester viste at over en tredjedel hadde reduserte verdier, imidlertid viste høy-oppløslighets- CT av lungene lite tegn til parenchym-skade.

 

Konklusjon

Lengre overlevelse ved sykdommen JSLE medfører økt forekomst av organskade særlig i nyrene, nerve- og muskel- og skjelettsystemet. Det er høy forekomst av redusert benmasse, de har økt risiko for osteoporose senere i livet, og trenger derfor tett oppfølging av lege og forebyggende behandling. Mange har også ugunstige blod-fett-verdier som øker risikoen for hjerte-karsykdom, dette har det hittil har vært lite fokus på hos denne pasientgruppen.

 

Doktorgradsavhandling

Lilleby V (2006) A clinical study of childhood-onset systemic lupus erythematosus. Accumulated organ damage and disease-related morbidity. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 82-8072-685-3 No. 440.

 

Artikler

Lilleby V, Flatø B, Førre O. (2005) ”Disease duration, hypertension and medication requirements are associated with organ damage in childhood-onset systemic lupus erythematosus.” Clin Exp Rheumatol., årg. 23, nr. 2, s. 261-269.

Lilleby V, Lien G, Frey Frøslie K, Haugen M, Flatø B, Førre Ø. (2005) ”Frequency of osteopenia in children and young adults with childhood- onset systemic lupus erythematosus.” Arthritis Rheum., årg. 52, nr. 7, s. 2051-2059.

Lilleby V, Haugen M, Mørkrid L, Frey Frøslie K, Holven KB, Førre O. (2007) “Body composition, lipid and lipoprotein levels in childhood-onset systemic lupus erythematosus.” Scand J Rheumatol., årg. 36, nr. 1, s. 40-47.

Raskere tilbake med Revmatismesykehuset på Lillehammer

Revmatismesykehuset har nå følgende tilbud innen Raskere tilbake:

Poliklinisk

  • Tverrfaglig rehabiliteringspoliklinikk for personer med revmatisk sykdom.
  • Tverrfaglig utredningspoliklinikk for personer med muskel- og skjelettplager.
  • Livsstyrketrening, gruppebehandling med fokus på læring og mestring, 10 ganger a 4 timer. Aktuelt for alle diagnosegrupper.
  • Gruppebehandling for artrose, med vekt på trening og kostveiledning 10 ganger a 4 timer.
  • Gruppebehandling for personer med nyoppstått revmatisk sykdom 4 ganger a 5 timer.
  • Temadager for pasienter/arbeidsgivere 1 gang a 5 timer. Aktuelt for alle diagnoser.

Innleggelse

Lærings- og mestringsopphold: Det tilbys et opphold med innleggelse i to bolker, den første innleggelsen er over tre dager, den andre over fem dager. I mellom disse to bolkene har pasientene vært hjemme i tre uker. Hensikten med dette opplegget er at den enkelte som på grunn av sin sykdom; strever i arbeidslivet, er i ferd med å falle ut, eller ønsker seg tilbake til arbeidslivet, gis nødvendig støtte til å mestre denne situasjonen. Oppholdet fokuserer på at den enkelte skal mestre livet som yrkesaktiv. Hver enkelt får anledning til å bli bevisst egne ressurser og muligheter knyttet til arbeidslivet. Det arbeides både individuelt og i grupper. Det legges stor vekt på egeninnsats og prosessorientert læring, hvor den enkelte tar utgangspunkt i egen situasjon.

Pasientene får informasjon om behandling, støtteordninger, hjelpemidler osv., samt individuell konsultasjon med ulike faggrupper som lege, sykepleier, sosionom, fysioterapeut, ergoterapeut, aktivitør, kostveileder og psykiatrisk sykepleier. Etter innleggelsen er det mulighet for oppfølging dersom det lokale hjelpeapparat ikke er aktuelt som samarbeidspartner. Der det er behov for koordinert innsats fra flere instanser, og pasienten ønsker det, kan individuell plan igangsettes. Dersom du er sykmeldt og tror du kan komme raskere tilbake i jobb med å få behandling gjennom Raskere tilbake, er det viktig at du tar dette opp med din fastlege. Det er du og fastlegen som sammen vurderer om henvisning til ordningen kan være nyttig.

 

Rehabiliteringsopphold: Et opphold på inntil 14 dager hvor et tverrfaglig team i samarbeid med pasienten kan bidra til en systematisk gjennomgang av hvilke ressurser og muligheter pasienten har for å kunne fortsette i arbeid. Oppholdet kan bestå av individuelle treningsopplegg, informasjon om rettigheter og muligheter i forhold til NAV, samt eventuell igangsetting av individuell plan.

 

http://www.revmatismesykehuset.no/

Aktiv på dagtid i Oslo og Akershus

Gjennom Aktiv på Dagtid (ApD) bidrar Oslo Idrettskrets og Akershus Idrettskrets til at mennesker som står utenfor arbeidslivet gis mulighet til å delta i et idrettsmiljø. ApD setter den enkeltes mestring og iboende krefter i fokus. Ved gradvis å ta tak i egne ressurser kan deltagerne forebygge tap av funksjon, fremme sin helse og igjen kunne fungere aktivt i samfunnslivet. Alle aktivitetene til Aktiv på Dagtid er tilpasset til den enkelte brukeren og skal være av en slik karakter at flest mulig kan delta. Det settes ikke noen krav til deltagerne annet enn at de kommer til treningene og tar med seg sitt gode humør og deltar på de ønsker eller orker å være med på. Hvem kan delta? Alle mellom 18 og 65 år som er bosatt i Oslo eller Akershus, står helt eller delvis utenfor arbeidslivet og mottar en av følgende ytelser: sykepenger, attførings- eller rehabiliteringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger eller økonomisk sosialstøtte.

http://www.apd.oslo.no/

http://www.aktivdagtid.no/

Rehabiliteringstilbud

NRRK (Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter) er et landsdekkende kompetansesenter for rehabilitering og revmatologi. Revmatologisk rehabiliteringsenhet gir tilbud til pasienter med komplisert revmatisk sykdom eller sammensatte problemstillinger, som ikke får dekket sitt rehabiliteringsbehov på lokalt eller regionalt nivå. Enheten er tverrfaglig bemannet, og tilbyr opphold med fokus på hverdagens utfordringer. Teamet består av lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog og sosionom. De har også tilgang på ernæringsfysiolog, farmasøyt og ortopediingeniør. Opphold og utskrivning planlegges og gjennomføres i nært samarbeid med pasient, pårørende og lokalt hjelpeapparat. Søknad om opphold skjer via revmatolog på lokalt sykehus. Søknaden bør inneholde kort sykdoms- og behandlingshistorie, informasjon om sosiale forhold samt hensikt og mål for oppholdet. http://www.nrrk.no/

 

Livsstyrketrening

Kurset vektlegger betydningen av å fokusere på ulike livstema (f.eks: glede, sorg, dårlig samvittighet) og ressurser og muligheter som bidrar til at pasienten aktivt kan delta i egen rehabiliteringsprosess. Gjennom ulike læremetoder jobber man med bevisstgjøring av tanker, følelser og kropp, vaner og mønstre i hverdagen og dine ressurser og muligheter. På denne måten kan du bearbeide tanker og følelser, minske den tunge delen av ”livsbagasjen”, frigjøre ny energi, bli oppmerksom på uheldige vaner og mønstre, muliggjøre nye handlingsvalg og oppdage deg selv slik at iboende muligheter og ressurser virkeliggjøres. http://www.livsstyrketrening.no/

 

Friskvernklinikken

Friskvernklinikken er en spesialistklinikk for muskel- og skjelettlidelser, idrettskader, fedmeproblematikk samt lettere psykiske lidelser. Deres fagteam består av legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, nevrofysiologi, nevrokirurgi, ortopedi og psykiatri, psykologer, spesialister i psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og forebyggende helsearbeid, fysioterapeuter, idrettspedagoger, psykiatrisk sykepleier og ernæringsfysiolog. Dersom du tror at deres tilbud kan være noe for deg gjør du følgende: Kontakt primærlegen din og be om å få en henvisning til spesialist. Det er selvfølgelig primærlegen din som best kan vurdere om dette tilbudet passer for deg. Send henvisningen til Friskvernklinikken, Postboks 552, 1373 Asker. http://www.friskvernklinikken.no/

Forskning om fatigue

Albano SA, Wallace DJ, (2001) Managing fatigue in patients with SLE, Journal of Musculoskeletal Medicine 18: 149-152

 

Braden, CJ: (1991) Patterns of change over time in learned response to chronic illness among paricipants in a systemic lupus erythematosus self-help course. Arthritis care and research vol. 4(4), 158-167

Burckhardt, Carol S., Archenholtz, Birgitha Bjelle, Anders. (1993) Quality of Life of Woman with Systemic Lupus Erythematosus: A Comparison with Woman with Rheumatoid Arthritis. The journal of rheumatology vol. 20: s131-135

Da Costa D, Dritsa M, Bernatsky S, Pineau C, Ménard HA, Dasgupta K, Keschani A, Rippen N and Clarke AE (2006) Dimensions of fatigue in systemic lupus erythematosus: relationship to disease status and behavioral and psychosocial factors. Journal of rheumatology 33:1282-8

D`Cruz DP: (2006) Systemic lupus erythematosus, British medical journal vol. 332:s890-4

Dobkin PL et al. (2001) Living with Lupus: A prospective Pan-Canadian Study, The journal of rheumatology vol. 28: s2442-2448

Hastings C et al. (1986) Factors affecting fatigue in systemic lupus erythematosus (abstr). Arthritis and reheumatology 1986;(suppl)29:S176

Karlson EW, Liang MH, Eaton H, Huang J, Fitzgerald L, Rogers MP and Daltroy LH (2004) Arthritis and rheumatism vol. 50(6): 1832-1841

Knippen M: (1988) The relationship among selected variables associated with fatigue in woman with systemic lupus erythematosus (dissertation). Washington DC: Catholic university, 1988.

Krupp, Lauren B, LaRocca, Nicholas G, Muir, Joanne and Steinberg, Alfred D: (1990) A study of fatigue in systemic lupus erythematosus, The journal of rheumatology vol. 17: s1450-1452

Neill J, Belan I and Ried K (2006) Effectiveness of non-pharmacological interventions for fatigue in adults with multiple sclerosis, rheumatoid arthritis or systemic lupus erythematosus: a systematic review. Journal of advanced nursing 56(6):617-635

Trening hjelper

Anbefalt mengde er å trene styrke i 30-60 minutter 2-3 ganger i uken med intensitet på 50-80% av det maksimale man klarer en gang. Kondisjonstrening bør man også gjøre i 30-60 minutter 3 ganger i uken med intensitet 60-85% av max hjerteslag. En enkelt måte å beregne max hjerteslag på er å ta tallet 220 minus alder, max hjerteslag for en person på 20 år blir da 200. Det viktigste når man skal beregne intensiteten er at man blir varm og anpusten, men ikke mer anpusten enn at man kan snakke.

 

Det har blitt forsket litt på trening og SLE hos pasienter med lav til moderat sykdomsaktivitet, og da har man funnet ut at trening ikke fører til økning i sykdomsaktivitet, men at man ser noe bedring i tretthet, depresjon, styrke, kondisjon, fysisk funksjon og livskvalitet. Start forsiktig, med lav intensitet og ofte trening. Gjør bare halvparten av det du kan. Orker du å gå i 20 minutt, så gå i 10 minutt og gjør det heller flere ganger i uka. Prøv å skille mellom akutte smerter, SLE-smerter, stølhet og overbelastning. Ta det roligere i dårlige perioder, men prøv ikke å ta igjen for det tapte i gode perioder.

Utvalgte rettigheter ved sykdom

SLE er i folketrygden betegnet som en sjelden medisinsk tilstand, noe som gir rett til full godtgjørelse for tannbehandling etter offentlige takster. Bruker har krav på stønad til nødvendig tannbehandling.

Ved henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut har man rett til stønad til fysioterapi. Fritak for egenandel ved SLE.

Medlem som har fått sin funksjon i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt pga sykdom kan få stønad for å løse praktiske problemer i dagliglivet, f.eks lys/solskjerming i hus og bil. Hvis man er unormalt sterkt lysømfintlig kan man også få filterbriller fra hjelpemiddelsentralen.

Hvis du trenger råd og veiledning kan du ta kontakt med NAV trygd og arbeid, sosialkontor, fastlegen, sosionom på sykehus, lærings- og mestringssenter på sykehus, eller pasientforeninger som Norsk Revmatikerforbund.