Archive for august 2009

Nettbasert kurs ”Å leve et friskere liv”

Mestringskurset ”Å leve et friskere liv” er et selvhjelpsprogram for mennesker med ulike sykdomstilstander, funksjonshemminger og deres pårørende. Nytt kurs starter 14. september 2009 med en varighet på 8 uker. Kurset er nettbasert, noe som betyr at du kan ta kurset hjemme i din egen stue. Du bør avsette minimum to timer per uke. Kurset har som mål å gi deltakerne et redskap til bedre å mestre problemer i hverdagen som følge av lidelsen/funksjonshemmingen, og gjennom dette øke sin livskvalitet. Første uke lærer du hvordan jobbe på nett. Deretter følger seks uker med nytt kursmateriell hver mandag. Du vil få en ”friuke” i løpet av kurset med tid til ettertanke. Kursavgift: kr 500 inkl Inkluderingsbok og CD med avspenningsøvelser. Påmelding innen 7. september til Funksjonshemmedes Studieforbund (FS), Postboks 8725 Youngstorget, 0028 Oslo, evt fs@funkis.no eller ved å ringe 23 16 19 80.

En sykepleiers opplevelse av et hjerteinfarkt

Kvinner og hjerteslag (myokardinfarkt – akutt hjerteinfarkt)

 

Visste du at kvinner ofte ikke får de samme dramatiske symptomene som menn når de opplever et hjerteinfarkt – den plutselige, stikkende smerten i brystet, kaldsvettingen, de griper seg til brystet og faller om, slik vi ser i filmene. Dette er historien til en kvinne som opplevde hjerteinfarkt.

Jeg fikk hjerteinfarkt rundt kl. 22:30 UTEN forvarsel, og UTEN noe forutgående følelsesmessig traume man kunne mistenkt for å ha utløst det. Jeg satt og koste meg en kald kveld, varm og god, med den malende katten min i fanget mens jeg leste en interessant historie en venn hadde sendt meg, og jeg tenkte faktisk, ’a-a-h – dette er livet, koselig og varmt i min myke, behagelige stressless med føttene opp i været’.

I neste øyeblikk kjente jeg en slik fæl følelse av magebesvær som du får når du har det travelt, sluker en bit smørbrød og spyler det ned med en slurk vann, og den hastige biten kjennes som om du har svelget en golfball som synker nedover spiserøret i sakte kino, og det er svært ubehagelig. Du skjønner at du ikke skulle ha slukt den så raskt og heller tygget den ordentlig og så drukket et glass vann for å hjelpe på prosessen med å få den ned i magen. Dette var det jeg kjente først. Det eneste problemet var at jeg ikke hadde tatt en bit av noe som helst siden rundt kl. 17 den ettermiddagen.

Etter at det virket som om det hadde gitt seg, var den neste følelsen som små, klemmende bevegelser som gikk oppover RYGGRADEN min (når jeg ser tilbake på det nå, var det antakeligvis aortakramper). De ble raskere etter hvert som de fortsatte å stige oppover til de var under sternum (brystbenet, der man presser rytmisk under gjenopplivningsforsøk). Denne fascinerende prosessen fortsatte oppover til halsen og spredte seg utover til begge kjevene. ’AHA!! NÅ var det slutt på å lure på hva som skjedde – vi har alle lest eller hørt om smerter i kjevene som et av signalene på myokardinfarkt, har vi ikke? Jeg sa høyt til meg selv og katten: ’Kjære Gud, jeg tror jeg får hjerteslag!’

Jeg senket fotstøtten, dumpet katten ned fra fanget og ville ta et skritt framover, men i stedet falt jeg om på gulvet. Jeg tenkte at hvis dette er et hjerteinfarkt, burde jeg ikke gå til det andre rommet hvor telefonen er eller noe annet sted heller … men på den andre siden, hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som vet at jeg trenger hjelp, og hvis jeg venter lenger nå, vil jeg ikke være i stand til å komme meg opp. Jeg trakk meg selv opp etter armlenene på stolen, gikk langsomt til naborommet og slo nødnummeret … Jeg fortalte henne at jeg trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt på grunn av trykket som bygget seg opp under brystbenet og strålte opp til kjevene mine. Jeg følte meg verken hysterisk eller redd, men oppga bare fakta. Hun sa hun skulle sende en ambulanse med en gang, og spurte om utgangsdøren var langt unna, og ba meg låse den opp og så legge meg ned på gulvet der de kunne se meg når de kom inn.

Jeg låste opp døren og la meg så ned på gulvet som jeg hadde fått beskjed om. Da må jeg ha mistet bevisstheten, for jeg husker ikke at ambulansefolkene kom inn og hørte heller ikke at de ringte til St. Jude akuttmottak underveis, men jeg var våken et kort øyeblikk da vi ankom og så at radiologen allerede var der i blå operasjonsklær og hjalp ambulansepersonalet å løfte båren min ut av ambulansen. Han bøyde seg over meg og stilte spørsmål (antakelig noe sånt som ”Har du tatt noen medisiner?’), men jeg klarte ikke å få hjernen min til å tolke det han sa eller formulere et svar, og svimte av igjen, og våknet ikke før hjertespesialisten og hans team allerede hadde ført den bittelille angiogram-ballongen opp gjennom lyskearterien, gjennom aorta (hovedpulsåren) og inn i hjertet hvor de fikk på plass to stenter (åreproteser) ved siden av hverandre for å holde den høyre kransarterien åpen.

Det høres jo ut som om all tenkingen og det jeg gjorde hjemme måtte ha tatt minst 20-30 minutter før jeg ringte nødtelefonen, men det tok faktisk 4-5 minutter før jeg ringte, og både brannstasjonen og St. Jude sykehuset ligger bare minutter unna der jeg bor, og hjertespesialisten min var allerede klar til å gå til operasjonsrommet i fullt utstyr og begynne med å starte hjertet mitt igjen (som hadde stanset et sted mellom ankomsten og selve prosedyren) og installere stentene.

Hvorfor har jeg skrevet ned alt dette så detaljert? Fordi jeg vil at alle dere som er så viktige i livet mitt skal få vite det jeg lærte av førstehåndserfaring.

1. Vær oppmerksom når det skjer noe annerledes i kroppen din, ikke de vanlige mannfolksymptomene, men uforklarlige ting (før brystbenet og kjevene slår til). Det sies at mange flere kvinner enn menn dør av sitt første (og siste) hjerteinfarkt fordi de ikke visste at det var et slag og begikk den vanlige feilen å tro at det var fordøyelsesbesvær, tok Maalox eller noe annet syrenøytraliserende og gikk til sengs, og håpet at de skulle føle seg bedre når de våknet neste morgen … men så våknet de aldri. Mine kvinnelige venner, det er ikke sikkert at dine symptomer er akkurat likedanne som mine, så jeg råder dere til å ringe nødnummeret UANSETT hvis noe ubehagelig skjer som du ikke har opplevd tidligere. Det er bedre å få et ’falsk alarm’-besøk enn å risikere livet mens du gjetter på hva det kan være!

2. Legg merke til at jeg sa ’Ring nødnummeret’. Og hvis du kan, ta en aspirin. Mine damer, TIDEN ER KRITISK! IKKE prøv å kjøre selv til akuttmottaket – du utgjør en fare for andre på veien. La IKKE den panikkslagne mannen din kjøre. Han kommer til å kjøre som en gal og nervøst holde øye med hva som skjer med deg i stedet for på veien. IKKE ring til fastlegen din – han/hun vet ikke hvor du bor, og hvis det skjer på natten, når du ham ikke uansett, og hvis det er på dagen, kommer legesekretæren (eller en telefonsvarer) bare til å si at du skal ringe nødnummeret. Legen din kjører dessuten ikke rundt med det utstyret du trenger for å bli reddet! Det gjør ambulansen – hovedsaklig OKSYGEN, som du trenger så raskt som mulig. Legen din vil få beskjed senere.

3. Det er ikke lurt å anta at det ikke kan være et hjerteinfarkt fordi du har normalt kolesterolnivå. Forskningen har oppdaget at forhøyet kolesterol bare sjelden er årsaken til et hjerteinfarkt (hvis det ikke er kjempehøyt og/eller ledsaget av høyt blodtrykk). Hjerteinfarkt forårsakes vanligvis av stress og inflammasjon i kroppen over lengre tid, noe som dumper alle slags dødelige hormoner inn i systemet og skaper masse slagg der inne. Smerter i kjeven kan vekke deg fra dyp søvn. La oss være forsiktige og våkne. Jo mer vi vet, jo bedre sjanse for at vi kan overleve.

En hjertespesialist sa at dersom alle som leser dette sender det videre til minst ti personer, kan du være sikker på å redde minst ett liv.

Tilbud ved Revmatismesykehuset på Lillehammer

Lærings og mestringsopphold

 

Dette er et opphold hvor det legges vekt på undervisning, veiledning og individuell oppfølging etter behov. Pasienten må ha en av følgende diagnoser: Leddgikt, psoriasis leddgikt, Sjøgrens syndrom, Bekhterev, Systemisk Lupus, sklerodermi, fibromyalgi, osteoporose, artrose (enten i hofter,knær,hender eller fingre) Pasienten kan søke på nytt hvis det har gått 4 år eller mer siden sist opphold. På disse oppholdene kan pårørende delta. Vi har hatt dette tilbudet siden 1996, fått mange gode tilbakemeldinger fra pasienter som har deltatt og de ønsker seg ofte tilbake til et tilsvarende opphold.

Oppfølgingsopphold

Opphold for pasienter som har deltatt på Lærings og mestringsopphold tidligere. Her legges det mer vekt på at den enkelte skal lære ut fra eget ståsted. Det er lagt opp til ulike aktiviteter som individuelle oppgaver, samtaler i mindre grupper, veiledning og plenumsdiskusjoner, samt fysisk aktivitet.

Forebygging av hjerte/karsykdommer ved betennelsesaktig revmatisk sykdom

For pasienter med leddgikt, Bekhterev, Psoriasis leddgikt og SLE. Her vil pasienten få saklig informasjon om risiko og årsaker for hjerte/karsykdommer. Aktuelle temaer er livsstilsområder som fysisk aktivitet, kosthold, røyking og prioriteringer i dagliglivet. Feiringklinikken har vært med på forberedelser til programmet. Pårørende kan delta.

Prosjekt yrkesaktiv

”Raskere tilbake” opphold. Hensikten med dette oppholdet er at den enkelte som på grunn av sin sykdom strever i arbeidslivet, er i ferd med å falle ut av -, eller ønsker seg tilbake til arbeidslivet, gis nødvendig støtte til å mestre denne situasjonen. Det tilbys et opphold med innleggelse i to bolker, den første innleggelsen er over tre dager, den andre over fem dager. I mellom disse to bolkene er pasienten hjemme i 3 uker.

Ønsker dere mer informasjon så ta kontakt med oss på telefon 61279503/61279546 eller besøk vår hjemmeside: www.revmatismesykehuset.no adr. Margrethe Grundtvigsvei 6, 2609 Lillehammer (Nærmeste nabo til Maihaugen) 

Ryggmestring – hjelp til selvhjelp

 

  • Ønsker du å bli bedre på å håndtere symptomer som smerter og tretthet?
  • Har du nytte av å få tips om gode øvelser for ryggen din og hvotdan du skal bli mer aktiv i hverdagen?
  • Har du lyst til å treffe andre som også har ryggplager og utfordringer knyttet til dette?

Da er kurset «Ryggmestring» noe for deg!

Kursopplegget: Ryggmestring har som mål å gøre deg mer bevisst på egne ressurser, samt å gi deg et redskap til bedre å kunne mestre utfordringer som du måtte ha i hverdagen på grunn av ryggplager. Kurset går over 4 ganger, 3 timer pr. gang og er lagt opp som et tillegg til vanlig behandling og oppfølging.

Kursinnhold

  • Oversikt over ryggsmerte
  • Faktorer som påvirker Smerte
  • A sette mål – Lage handlingsplan
  • Problemløsning
  • Muskelavspenning
  • Bevegelighet og smidighet
  • Mestring av sinne / frustrasjon / bekymring
  • Fysisk aktivitet
  • Samarbeid med helsepersonell
  • Selvsnakk
  • Mestring av akutte ryggsmerter
  • Fremtidsplaner

Kurset «Ryggmestring» er utviklet ved stanford University, Patient Education Research Center, USA. Det er oversatt og bearbeidet til norske forhold ved Lærings- og mestringssenteret, sykehuset i Østfold HF som en del av et prosjektsamarbeid med Ryggforeningen i Norge og Funksjonshemmedes Studieforbund.

Kurset ble evaluert i en randomisert studie ved stanford University der mer enn 255 personer deltok. Denne studien viste at de som gjennomførte programmet, i motsetning til de som ikke deltok, fikk en bedre helseatferd (trening, psykologiske symptomer, mestriilg og kommunikasjon med leger), bedre selvopplevd helse, de hadde færre bekymringer knyttet til egne ryggpplager og uttrykte større selvtillit i forhold til selvhjelp.

SELVHJELP HJELPER DEG MED A FÅ OVERSKUDD TIL A LEVE ET FRISKERE LIV

Varighet: 4 samlinger på 3 t. Kl. 18.00- 21.00
Kursdatoer: 8., 15., 22. og 29. oktober
Sted: Læresenteret (LMS) Oslo universitetssykehus, Ullevål, Bygg 10
Kursavgift: kr 500,- inkluderer kursboka «Ryggmestring – hjelp til selvhjelp»

lnteresserte bes ta kontakt med:
Læresenteret(LMS)
Oslo universitetssykehus, Ullevål 04OZ Oslo
V/Helsefaglig konsulent May-Brith Sølvsberg
Tlf. 23 01 51 35 / 23 01 51 40
e-post: mape@uus.no

Å leve et friskere liv

Kurset «Å leve et friskere liv», er utviklet ved Stanford University, Patient Education Research Center, USA. Det ble utformet for norske forhold ved Enhet for mestring og pasientundervisning, sykehuset Østfold HF i 2001-2002.

 

I et 5-årig forskningsprosjekt ble «Å leve et friskere liv» evaluert i en randomisert studie ved Stanford Univerisity der mer enn 1000 personer deltok. Denne studien viste at de som gjennomgikk programmet, i motsetning til de som ikke deltok, fikk en bedre helseatferd (trening, psykologiske symptomer, mestring og kommunikåsjon med leger), bedre helsestatus (selvrapportert helse, tretthet, uførhet, sosialt/rolleaktiviteter og helsebekymringer) og hadde færre dager på sykehus.

Det er fire grunnleggende prinsipper bak utviklingen av programmet:

  • Mange mennesker har flere enn en sykdomstilstand, og trenger dermed en bredere oppfølging.
  • Mennesker med forskjellige sykdomstilstander har lignende bekymringer og problemer i hverdagen.
  • Når man selv, eller en som står oss nær, har en sykdomstilstand/funksjonshemming, må man ikke bare håndtere selve tilstanden, men også innvirknirlgen den har på livet og følelsene til den enkelte.
  • Mennesker kan lære seg å ta ansvar for den daglige mestringen av sine symptomer og sin tilstand

Funksjonshemmedes studieforbund samarbeider med sykehuset i Østfold om norsk utgivelse av studiemateriellet og opplæring av kursledere.

Om kurset: Mestringskurset ledes alltid av to ledere som har gjennomført lederopplæring. Kursledere har god bruker-/likemanns-erfaring, og et avklart forhold til sin funksjonshemming/rolle som pårørende. Kurset er på 15 timer og går over 6 uker med 2,5 time pr.gang. Kurset er lagt opp som et tillegg til vanlig behandling og sykdomsspesifikk opplæring. Kurset har som mål å gi deltakerne et redskap til bedre å kunne mestre problemer i hverdagen som følge av lidelsen/ funksjonshemmingen, og gjennom dette øke sin livskvalitet.

Fra innholdet:

  • A gjenkjenne symptomer
  • Muskelavspenning
  • Fysisk aktivitet
  • Negative følelser
  • Kommunikasjon
  • Medisinbruk
  • A sette mål -Lage handlingsplan
  • Gode kostholdsvaner
  • Mestring av tretthet
  • Problemløsning
  • Valg av behandlingsmetoder
  • Fantasireiser

SELVHJELP HJELPER DEG MED Å FÅ OVERSKUDD TIL A LEVE ET FRISKERE LIV

Læresenteret (LMS), Oslo universitetssykehus, Ullevål inviterer til kurset «Å leve et friskere liv»

Varighet: 6 samlinger på 2,5 t. Kl. 18.00- 20.30
Kursstart: 08.10.09
Sted: Læresenteret (LMS) Oslo universitetssykehus, Ullevål, Bygg 10
Kursavgift: kr 500,- inkluderer kursboka «Å leve et friskere liv»

lnteresserte bes ta kontakt med:
Læresenteret(LMS)
Oslo universitetssykehus, Ullevål 0402 Oslo
V/Helsefaglig konsulent May-Brith Sølvsberg
Tlf. 23 01 51 35 / 23 01 51 40
e-post: mape@uus.no