Archive for Oktober 2012

Informasjonsskriv til fastleger

Lupus Landsledelsen har fått prof. Hans-Jocob Haga til å skrive et informasjonsskriv til fastleger.

Vi har omtalt informasjonsskrivet i Lupusposten 2 / 2012.

Her finner du hele informasjonsskrivet.

Hvis du finner det nyttig, kan du skrive det ut å ta det med til din fastlege.

 

Fatigue Severity Score

Fatigue Severity Score er en måleskala for å si noe om nivået på fatigue.

Det er satt opp 9 uttalelser om opplevelse av utmattelse i løpet av siste uke. Man svarer på hvor enig man er i hver uttalelse, på en skala fra 1 til 7, der 7 er helt enig. Man legger sammensvarene og deler på 9. I følge Legehåndboka skårer personer med fatigue relatert til SLE, MS eller ME i gjennomsnitt ca 6,5. Fatigue er vanskelig å beskrive både til legen og til omgivelsene, og svakheten med skalaen er at den er svært subjektiv. Kanskje kan den likevel være et utgangspunkt for å forklare hvordan man har det. Read more

Guide for allmennpraktikere

Hva er Lupus?

guide for allmennpraktikere

Av

Professor Hans-Jacob Haga

Read more

Erfaringer med bytte av fastleger

Inger Dulin har levd med lupus i mange år. Her gir hun råd ved skifte av fastlege

Jeg har hatt den glede og ulykke å måtte bytte fastlege flere ganger, både innfor samme by/ bydel, og fylke – helseregion. Dette kan bli en ugrei opplevelse, og det kan også selvfølgelig gå helt greit. Tenkte bare jeg skulle si litt om mine erfaringer, og hva jeg har lært meg å huske på.

  Read more

Skifte fastlege

 

Det er viktig å ha en god fastlege. Hvis man har behov for å skifte fastlege finnes det en oversikt over fastleger, hvor de holder til og hvem som har ledig kapasitet. Oversikten over ledige fastleger finner du lenke til hos NAVs side for helse. Det er Helfo som administrer oversikten over ledige fastleger. https://tjenester.nav.no/minfastlege/

Listen gir oversikt over hvem som har ledig kapasitet, men utover det sier ikke oversikten noe om legene.

Det går an å spørre andre personer med lupus via internett, om de har fastleger å anbefale. Det kan man gjøre på forum.sle.no eller på facebook- gruppen SLE / forum.

På nettstedet www.legelisten.no kan man kan gi en vurdering av sin fastlege, til hjelp for andre som er på utkikk etter en ny fastlege. Her kan du søke opp fastleger ved navn og se hva slags vurdering andre pasienter evnt har gitt. En slik vurdering er selvfølgelig subjektiv, og ulike personer kan oppleve samme lege forskjellig. I tillegg kan det være en fare for at de som skriver vurderinger enten er spesielt misfornøyd eller spesielt fornøyd, mens de jevnt gode forholdene ikke blir registrert her. Med dette i mente kan www.legelisten.no være et nyttig hjelpemiddel ved skifte av fastlege.

 

Om informasjonsskriv til fastleger

 

Lupus Landsledelse skrev i siste nummer av Lupusnytt at de har et informasjonsskriv beregnet på fastleger. Det er prof. Hans-Jacob Haga som har skrevet en orientering til allemennpraktikere om lupus. Vi formidler informsasjonen i Lupusposten og legger den ut på www.sle. no, slik at dere kan ta den med til deres fastleger, hvis dere føler behov for det. Her gjengir vi siste del av informasjonsskrivet som handler om fastlegens rolle:

Diagnostikk av SLE er vanskelig og bør overlates til spesialist i reumatologi. Det er imidlertid vigtig at allmennpraktikeren får mistanke om SLE og deretter henviser hur- tig til spesialist. Tidlig diagnose er viktig.

Hvordan få mistanke om SLE? Mistanken reises hos unge kvinner i dårlig allmenntilstand med ledd- og hudproblemer, evt. feber og patologisk urin. SR er ofte forhøyet med normal CRP. Rundt 96% har

positiv ANA, ledd- og hudproblemer. Dersom laboratoriet ved positiv ANA analyserer under- grupper (gjøres oftest automatisk) og finner anti-DNA eller anti-SM er disse diagnostisk. Overlat den endelige diagnostikken til reumatologen!

Hva skal man passe på? SLE-pasienter skal gå til regelmessig oppfølging hos reumatolog som forruten å stille diagnosen står ansvarlig for valg av behandling. Dersom det er mistanke om oppblussing av sykdommen (mer eller nyoppstått utslett, feber, nevrologiske fenomener, artritt, patologisk urin, fallende leukocytter, fallende trombocytter, stigende kreatinin etc.) henvises pasienten tilbake til reumatolog straks. SLE-pasienter har øket risiko for infeksjoner, og enhver febertilstand skal undersøkes med tanke på infeksjon. Høy CRP skal gi mistanke om infeksjon. Graviditet krever nøye oppfølging hos reumatolog og obstetriker.


 

Om informasjonsskriv til fastleger

Lupus Landsledelse skrev i siste nummer av Lupusnytt at de har et informasjonsskriv beregnet på fastleger. Det er prof. Hans-Jacob Haga som har skrevet en orientering til allemennpraktikere om lupus. Vi formidler informsasjonen i Lupusposten og legger den ut på www.sle. no, slik at dere kan ta den med til deres fastleger, hvis dere føler behov for det. Her gjengir vi siste del av informasjonsskrivet som handler om fastlegens rolle:

Diagnostikk av SLE er vanskelig og bør overlates til spesialist i reumatologi. Det er imidlertid vigtig at allmennpraktikeren får mistanke om SLE og deretter henviser hur- tig til spesialist. Tidlig diagnose er viktig.

Hvordan få mistanke om SLE? Mistanken reises hos unge kvinner i dårlig allmenntilstand med ledd- og hudproblemer, evt. feber og patologisk urin. SR er ofte forhøyet med normal CRP. Rundt 96% har

positiv ANA, ledd- og hudproblemer. Dersom laboratoriet ved positiv ANA analyserer under- grupper (gjøres oftest automatisk) og finner anti-DNA eller anti-SM er disse diagnostisk. Overlat den endelige diagnostikken til reumatologen!

Hva skal man passe på? SLE-pasienter skal gå til regelmessig oppfølging hos reumatolog som forruten å stille diagnosen står ansvarlig for valg av behandling. Dersom det er mistanke om oppblussing av sykdommen (mer eller nyoppstått utslett, feber, nevrologiske fenomener, artritt, patologisk urin, fallende leukocytter, fallende trombocytter, stigende kreatinin etc.) henvises pasienten tilbake til reumatolog straks. SLE-pasienter har øket risiko for infeksjoner, og enhver febertilstand skal undersøkes med tanke på infeksjon. Høy CRP skal gi mistanke om infeksjon. Graviditet krever nøye oppfølging hos reumatolog og obstetriker.


Vimovo – smertestillende som beskytter magen

Dersom du får mageproblemer ved bruk av NSAID, har det nå kommet et alternativ på blå resept, melder legemiddelverket. Personer som har behov for behandling med NSAID kan få Vimovo på blå resept dersom de har kroniske, sterke smerter og det er risiko for blødninger i magesekken.

NSAID er ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler, sagt på en annen måte: betennelsesdempende og febernedsettende midler som f.eks Ibux, Dispril, AlbylE og Globentyl. Siden NSAIDs hemmer dannelsen av prostaglandiner som beskytter mageslimhinnen, er det økt risiko for blødning i magesekken ved mye bruk.

Tren så mye du vil for en billig penge

Trening er bra for helsa, hører vi stadig vekk, og iflg. Dr Omdhal er kondisjonstrening det eneste man kan dokumentere at hjelper mot fatigue. Trening anbefales også mot depresjon. En god trener og et sosielt treffsted for treningen, kan være det som skal til for å gjennomføre regelmessig trening.

Aktiv på dagtid er et kommunalt tiltak i en del kommuner, for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Aktiv på dagtid gir varierte treningsalternativer, som f.eks styrketrening, spinning, zumba, pilates, fotball, svømming m.m. Trenerne tilrettelegger for spesielle behov der det er nødvendig. Det varierer litt fra kommune til kommune hvor mye det koster, men det er kun snakk om noen få hundrelapper for hele året. I Oslo koster det 300 kr i året.

 

Hvem kan delta? Personer mellom 18 og 65 år som mottar en av følgende ytelser:

sykepenger (eller er i fare for å bli sykmeldt)

økonomisk sosialstøtte

attførings- eller rehabiliteringspenger

uføreytelser eller overgangsstønad

dagpenger

 

Hvordan bli deltaker?

Møt opp på en aktivitet og henvend deg til en av instruktørene. Du får registreringsskjema med giroblankett. For å få treningskort må du dokumentere at du mottar en av ovennevnte ytelser. Kun vedtaket, honnørkort og sykmelding er gyldig dokumentasjon. Rekvisisjon eller henvisning fra lege er ikke tilstrekkelig.

 

http://www.aktivdagtid.no/ http://www.idrett.no/krets/ostfold/aktivpadagtid/ http://www.idrett.no/krets/oslo/prosjekter/aktivdagtid/

 

Disse kommunene tilbyr Aktiv på Dagtid:

Asker

Askim

Aurskog-Høland

Bærum

Eidsberg

Fredrikstad

Frogn

Hvaler

Halden

Hobøl

Marker

Moss

Nesodden

Oslo

Rakkestad

Rygge

Råde

Sarpsborg

Skedsmo

Ski

Skiptvedt

Spydeberg

Våler og

Ås

Ginseng mot fatigue?

I Norge er produkter av ginseng tilgjengelige som kosttilskudd på apotek, i helsekostbutikker og dagligvarebutikker. Vi hører stadig at ginseng kan gi ekstra energi og spurte oss for, om dette kunne hjelpe personer med lupus som er plaget av fatigue.

Personer med autoimmune sykdommer, som SLE, MS og leddgikt anbefales å være forsiktig med bruk av ginseng, fordi det kan stimulere immunforsvaret som allerede er overaktivt, og dermed gi negativ effekt. Dette er konklusjonen vi har kommet til ut i fra den informasjonen vi har samlet om ginseng.

Ernæringsfysiolog Aase BB Aanstad ved Revmatismesykehuset på Lillehammer er skeptisk og tror det er viktigere å jobbe med fatigue i fra ulike hold. Kosthold, frisk luft og fysisk aktivitet kan ha gunstig virkning på fatigue. Hyggelige opplevelser kan virke avspennende og dermed gi bedre hvile. Ergoterapeuter kan hjelpe til med energiøkonomisering, dvs måter å organisere hverdagen på, for å få mest mulig ut av den energien man har. Ofte fører fatigue med seg nedstemthet og depresjon og i slike tilfeller kan det være nyttig å snakke med en psykolog.

Leger og sykepleiere på Rikshospitalet innrømmer at de har for lite kunnskap om ginseng har effekt mot fatigue og henviser videre til NIFAB – Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling. Rådgiveren vi har vært i kontakt med hos NIFAB understreker at blandingsprodukter som kosttilskuddet Gerimax inneholder flere stoffer, og kan ha flere og andre sikkerhetsaspekter knyttet til seg. Derfor kan man heller ikke automatisk overføre hva forskningen sier om effekt på panax ginseng til å gjelde for Gerimax eller andre produkter hvor denne urten inngår. Deres konklusjon for Gerimax er at det ikke finnes solid dokumentasjon om effekten av Gerimax mot noen lidelser. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer om effekten av Gerimax, regner ikke NIFAB dette som solid dokumentasjon. Ellers viser de til http://nifab. no/faktaark/ginseng og i følge deres kilde Natural Medicines, bør personer med en autoimmum sykdom unngå å bruke panax ginseng. Begrunnelsen for dette er at panax ginseng ser ut til å stimulere immunforsvaret, og teoretisk sett kan forverre tilstanden hos personer med autoimmune sykdommer som MS, SLE og leddgikt.