Amming og immurel

Som med alle andre medisiner er det viktig at du har en god dialog med legen din angående bruk og dosering under svangerskap og amming. Ulikheter i sykdomshistorie og sykdomsaktivitet vil kunne være avgjørende for om fordelen ved å bruke et medikament veier opp for risikoen. Det er imidlertid mye som tyder på at risikoen ved å bruke Imurel ikke er så stor som først antatt, og vi håper at det betyr at flere av de som ønsker det vil kunne få anledning til å amme.

 

Imurel (azothioprin) er et immundempende middel som brukes blant annet ved SLE. Det råder ulike oppfatninger om hvorvidt middelet er skadelig under graviditet og amming. Vi har innhentet informasjon fra forskjellige kilder for å prøve å få klarhet i dette.

I felleskatalogen står det at ”Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. (…) Azatioprin skal ikke brukes under graviditet hvis ikke fordelen oppveier en mulig risiko.” og at ”Azatioprin og dets aktive metabolitt 6-merkaptopurin går over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes kan skades. Skal ikke benyttes under amming” (2).

 

Nå er det likevel mye som tyder på at dette medikamentet ikke er så farlig som man tidligere har trodd. På Rikshospitalet er det forskjellige oppfatninger om risikoen ved bruk av Imurel, men legene vil generelt fraråde amming når man står på dette medikamentet fordi man vet at det går over i morsmelk.

Monica Østensen, professor i revmatologi ved revmatologisk avdeling i Kristiansand har mye erfaring når det gjelder revmatiske sykdommer, svanger- skap og medisinering under svangerskap og amming. Hun mener at barnet under svangerskapet får i seg større konsentrasjon av Imurel via morkake og navlesnor enn det får via morsmelken ved amming – og bruk av Imurel under svangerskap er sett på som svært lav risiko for fosteret. Det er bakgrunnen for at noen pasienter har fått beskjed om at de kan amme til tross for at de tar Imurel.

 

Vi tok kontakt med mødresenteret på St. Olavs og fikk dette svaret:

Det er viktig at all bruk av medikamenter diskuteres med den legen som behandler pasienten. Det gjøres bestandig en individuell vurdering av hver enkelt pasient. Vår praksis er at pasientene ammer rett før de tar Imurel og så venter de i fem timer før neste amming.

 

Vedlegger utredningen fra Relis [Regionale legemiddelinformasjonssentre, leverer produsentuavhengig legemiddelinformasjon til helsepersonell. Red. anm.]:

I Felleskatalogteksten til Imurel står det at azatioprin og dets aktive metabolitt 6-merkaptopurin går over i morsmelk, og at legemidlet ikke skal benyttes ved amming (2). Imidlertid er det gjort undersøkelser som viser at azatioprin i doser opptil 200 mg daglig i liten grad går over i morsmelk, og det er funnet lave eller ikke målbare konsentrasjoner av aktive metabolitter i melk og i serumprøver av diebarn. Det er i de aller fleste rapporterte tilfeller ikke sett bivirkninger hos brysternærte barn etter mors bruk av legemidlet, men i to tilfeller er det sett påvirkning av blodbildet til barnet. Kontroll av blodstatus med tanke på mulig immunsuppresjon anbefales dersom barnet fullammes (3). Eksponering for azatioprin og dets metabolitter via morsmelk kan reduseres ved å amme rett før medikamentinntak og unngå amming 4-6 timer etter inntak, alternativt kan det vurderes å gi barnet morsmelktillegg i dette tidsintervallet (1). En nylig publisert oversiktsartikkel konkluderer også med at amming synes forenlig med samtidig bruk av azatioprin (4).

 

Oppsummering: Behandling med azatioprin i en dose på 100 mg daglig gir etter vår vurdering ikke grunn til å avstå fra amming. Azatioprin inkludert aktive metabolitter går i liten grad over i morsmelk, og hematologiske bivirkninger hos eksponerte diebarn er sjeldne. Dersom barnet fullammes anbefales oppfølging av blodstatus.

 

Kilder: 1. RELIS database 2011; spm.nr. 135, RELIS Sør-Øst

2. Felleskatalogen. Imurel. http://www.felleskatalogen.no/

3. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Azatioprin. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_ id=3652.

4. Gisbert JP. Safety of immunomodulators and biologics for the treatment of inflammatory bowel disease during pregnancy and brestfeeding. (Clinical review.) Inflamm Bowel Dis 2010; 16(5): 881-95.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.