Archive for Rettigheter

Tidsubestemt lønnstilskudd

 

Har du redusert arbeidsevne pga SLE, men kan jobbe hvis du får riktig tilrettelegging? Da kan TULT være noe for deg.

 

TULT står for tidsubestemt lønnstilskudd og er en ordning hos NAV. Ordningen skal forebygge uførepensjonering og øke mulighetene for ordinært arbeid for personer med kronisk sykdom. Du får ordinær lønn og fast ansettelse i hel – eller deltidsstilling. Arbeidsgiver får et tilskudd til lønnen din som kompensasjon for redusert arbeidsevne. Det betyr f.eks at du kan jobbe redusert

tid når du trenger det, men få full lønn. NAV dekker mellomlegget for arbeidsgiver. Tilskuddet utbetales så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig, men skal vurderes hvert halvår av NAV i samarbeid med arbeidsplassen. Du får fast ansettelse, full lønn og tilrettelagt arbeid. NAV betaler bare for den tiden du ikke jobber, i stedet for å betale full trygd. Arbeidsgiveren får nyte godt av din kompetanse og arbeidsinnsats uten å tape penger for nedsatt arbeidsevne. Du kan ta opp spørsmålet om arbeid med tidsubestemt lønnstilskudd med NAV og med arbeidsgiver, eventuelt med en arbeidsgiver du kan tenke deg å arbeide hos. NAV har søknadspapirer som du fyller ut i samarbeid med arbeidsgiver. NAV skal godkjenne at det gis lønnstilskudd til arbeidsforholdet.

 

Tidsubestemt lønnstilskudd kan være aktuelt dersom:

du har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og/eller sosiale årsaker

du har gradert eller full uførepensjon

uførepensjon kan bli et alternativ

NAV har foretatt en vurdering av din arbeidsevne

andre tiltak og virkemidler har vært vurdert

 

 

Tidsubestemt lønnstilskudd

Hvem kan få tidsubestemt lønnstilskudd?
Tidsubestemt lønnstilskudd kan være aktuelt dersom:
• du har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne på grunn av helsemessige og/eller sosiale årsaker
• du har gradert eller full uførepensjon
• uførepensjon kan bli et alternativ
• NAV har foretatt en vurdering av din arbeidsevne
• andre tiltak og virkemidler har vært vurdert
Tiltaket kan brukes av personer både i og utenfor arbeidsforhold.

Varigheten på tiltaket
Arbeidsgiver får tilskudd til lønnen fra NAV som kompensasjon for den reduserte
arbeidsevnen. Tilskuddet kan utbetales så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig.
Tilskuddets størrelse og varighet vurderes hvert halvår av NAV i samarbeid
med virksomheten. Ordningen baseres på aktiv medvirkning fra arbeidstaker
og arbeidsgivers side.

Hvordan søker du?
Ta kontakt med NAV-kontoret der du bor.

Dette kan du gjøre selv
Du kan ta opp spørsmålet om arbeid med lønnstilskudd med  NAV og  med arbeidsgiver, eventuelt med en arbeidsgiver du kan tenke deg å arbeide hos. Husk imidlertid at NAV alltid skal godkjenne forholdet.

Søknadsskjema
Du fyller ut skjema sammen med arbeidsgiver. NAV skal godkjenne at det gis lønnstilskudd til arbeidsforholdet på forhånd.

Økonomiske ytelser under tiltaket
Som deltaker på lønnstilskudd får du utbetalt ordinær lønn av din arbeidsgiver.

 

Les mer hos nav.no

SLE og tannbehandling – endring av regelverk

Fra og med 1.juli 2009 er reglene for støtte til tannbehandling for pasienter med SLE endret. Mens vi tidligere har fått dekt alle utgifter til tannbehandling etter Folketrygdlovens § 5-6, punkt 1, vil vi nå ikke lenger komme inn under dette punktet. Dekning av utgifter vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle av behandlende tannlege, og vurderes ut fra andre punkt i Folketrygdlovens § 5-6.

 

Stønad til tannbehandling fra folketrygdloven er regulert av bestemmelsene i folketrygdloven §5-6 med tilhørende forskrifter, rundskriv og takstvedlegg. Når det gjelder personer med SLE har disse hatt rettigheter etter Foketrygdloven § 5-6 pkt 1, sjeldne medisinske tilstander.

Med sjeldne medisinske tilstander menes enkelte diagnoser som forekommer i antallet opp til 1:10 000, eller totalt ca 500 personer i Norge. Når det gjelder SLE er forekomsten ca 3000, noe som betyr at forekomsten av sykdommen i Norge er alt for høy til at SLE kan omfattes av regelverket i Folketrygdlovens § 5-6 når det gjelder sjeldene medisinske tilstander. Dermed må gruppen fjernes fra den såkalte A-listen og personer med SLE vil ikke lenger kunne få støtte etter dette punktet.

Helsedirektoratet er kjent med at sykdommen vil kunne arte seg på mange ulike vis og med forskjellige alvorlighetsgrader. Dette betyr at en del pasienter som tidligere har fått stønad etter §5-6 punkt 1, kan få stønad etter andre punkter i folketrygdens §5-6. Dette må imidlertid behandlende tannlege og pasient vurdere i det enkelte tilfelle.

Utvalgte rettigheter ved sykdom

SLE er i folketrygden betegnet som en sjelden medisinsk tilstand, noe som gir rett til full godtgjørelse for tannbehandling etter offentlige takster. Bruker har krav på stønad til nødvendig tannbehandling.

Ved henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut har man rett til stønad til fysioterapi. Fritak for egenandel ved SLE.

Medlem som har fått sin funksjon i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt pga sykdom kan få stønad for å løse praktiske problemer i dagliglivet, f.eks lys/solskjerming i hus og bil. Hvis man er unormalt sterkt lysømfintlig kan man også få filterbriller fra hjelpemiddelsentralen.

Hvis du trenger råd og veiledning kan du ta kontakt med NAV trygd og arbeid, sosialkontor, fastlegen, sosionom på sykehus, lærings- og mestringssenter på sykehus, eller pasientforeninger som Norsk Revmatikerforbund.

Regler for refusjon ved tannbehandling (Gjelder kun for 2009)

Etter folketrygdloven § 5-6 ytes det stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege ved sjeldne medisinske tilstander. SLE blir definert som en slik sjelden medisinsk tilstand. Den står på A-listen som inneholder diagnoser av en så alvorlig karakter for tannhelsen at tilstanden eller dens behandling har ført til – eller mest sannsynlig vil føre til – økt behov for tannbehandling. Ettersom årsakssammenhengen mellom diagnose og tannbehandlingsbehov er forhåndsdefinert trenger hverken tannlege eller pasient å sannsynliggjøre sammenhengen. Hvis man har en diagnose som står på denne listen, vil man ha krav på stønad til nødvendig tannbehandling. Hva som er nødvendig er opp til tannlegen å avgjøre.

Tannlegen skal selv vurdere om pasienten har krav på dekning etter folketrygdloven § 5-6, og på forespørsel dokumentere sine vurderinger. Den vurdering behandlende tannlege gjør i forbindelse med konsultasjonen/ behandlingen vil med andre ord være avgjørende for om refusjonskrav blir fremsatt eller ikke. Helse- og omsorgsdepartementet har fjernet kravet om forhåndsgodkjenning for all behandling hjemlet i folketrygdloven § 5-6. Det betyr at tannlegene ikke trenger å søke om godkjenning fra NAV før behandlingen igangsettes.

Vær oppmerksom på at stønaden er begrenset oppad etter takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. De fleste tannleger opererer med høyere satser en disse, og du vil derfor kunne oppleve at du må betale et mellomlegg mellom tannlegens takster og refusjonstakstene. Det kan derfor være lurt å be om et overslag på hvor mye du faktisk må betale før tannbehandlingen settes i gang.

Når stønadsberettiget behandling er utført sender tannlegen eller pasienten refusjonskravet til NAV Helsetjenesteforvaltning. Noen tannleger har direkte oppgjør med NAV. Da må du ta med deg en legeerklæring som bekrefter diagnosen din til tannlegen, og så betaler du bare det som eventuelt overskrider refusjonssatsene. Hvis tannlegen ikke har direkte oppgjør må du legge ut, og så sende kvitteringer og legeerklæring til ditt lokale NAV-kontor.

 

Se også rundskriv fra NAV.

Refusjon av utgifter til tannbehandling

Trygdens intensjon er å gi stønad til tannbehandling når en bestemt lidelse eller behandlingen av denne lidelsen har ført til redusert tannhelse. Stønad til utgiftene dekkes etter faste takster innenfor rammene av “Takster for honorarberegning og oppgjør m.v. ved behandling av 19-20-åringer i den offentlige tannhelsetjenesten og takster for behandling av pasienter som mottar stønad eller bidrag fra trygden til tannbehandling. (Vedlegg 4a i Folketrygdloven § 5-6)” Dersom en privatpraktiserende tannlege har fastsatt sine priser høyere enn disse takstene, må du selv betale det overskytende.

For å få stønad til tannbehandling må du som hovedregel ha fått trygdekontorets godkjennelse på forhånd. Trygden kan gi stønad til tannbehandling dersom du har en sjelden medisinsk sykdom. Det må også være dokumentert fra både lege-spesialist og behandlende tannlege at det er sammenheng mellom din sjeldne sykdom og din reduserte tannhelse eller mellom behandlingen av din sjeldne sykdom og din reduserte tannhelse,(årsakssammenheng). Videre er det et krav at tannbehandlingen er direkte målrettet for et formål som er relatert til lidelsen. Et eksempel på dette er tannbehandling i forbindelse med infeksjonsforebyggende behandling ved sykdom der det er stor infeksjonsfare (for eksempel forberedelse til en større organtransplantasjon eller ved HIV). Et annet eksempel er at trygden kan yte bidrag til tannråtebehandling dersom munntørrhet/redusert spyttmengde har ført til tannråte.

Fremgangsmåten er altså slik:

  1. Få en skriftlig bekreftelse på din diagnose fra legen
  2. Kontakt Trygdekontoret ditt for godkjennelse
  3. Gå til tannlegen din og få vedkommende til å skrive at det er en årssakssammenheng mellom sykdom og eller medisiner. Han kan evt. (hvis han er tålmodig, det kan ta 3 mnd før refusjon kommer) sende regningen direkte til trygdekontoret.

Jungelhåndboka

Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem Mork, jurist og leder av FFO Rettighetssenteret, og er utarbeidet for å være en skriftlig veiviser til deg som har behov for å finne frem i den uoversiktlige verden som det offentlige tjenesteapparatet kan fremstå som. Boka tar opp spørsmål innenfor velferdsretten som opplæring og utdanning, arbeidsliv, trygdeytelser, helsetjenesten, sosialtjenesten, barnevernstjenesten, boligspørsmål, tilgjengelighet, erstatningsordninger, skattefradragsregler og offentlig saksbehandling. Boka er tenkt brukt både som håndbok og som kursbok.

 

Hva er Rettighetssenteret?
Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemning og kronisk sykdom. Senteret ble opprettet i år 2000 som et prosjekt under regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1998- 2001. I 2003 fikk senteret tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet. Senterets rådgivere er jurister med lang erfaring fra arbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. De besvarer ca 1 500 henvendelser pr år. Senteret eies og drives av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Jungelhåndboka 2008 koster kr 190,- + eventuell porto (22,- ved kjøp av ett ex). Boka foreligger også i Daisy-format (lyd/digitalformat for svaksynte). Daisy-utgaven er gratis. Boka kan bestilles på epost: info@ffo.no, på telefon 22 79 91 49 eller ved å gå inn på www.rettighetssenteret.no

Pasienttransport

Reise uten rekvisisjon
Du kan få dekket reiseutgifter til behandling hvis du benytter billigste rutegående transport. Du må ordne reisen selv og legge ut for kostnadene. Du kan få refundert reiseutgiftene dine ved å sende inn krav til NAV. Du får ikke refusjon dersom du har takket nei til tilbudet du har fått om pasienttransport fra kjørekontoret, eller benytter transportør som ikke har avtale med helseforetaket.

 

Reise med rekvisjisjon
Dersom du av medisinske årsaker ikke kan bruke rutegående transport eller kjøre selv til og fra behandling hos lege, fysioterapaut eller psykolog etc, kan du ha krav på pasienttransport. Din medisinske behandler må bekrefte at du har behov for pasienttransport til behandling på grunn av medisinske årsaker ved å skrive ut en rekvisisjon. Når du reiser med rekvisisjon skal du som regel bestille reisen på ditt lokale kjørekontor.

For mer informasjon, se http://www.pasienttransport.no/

Når kreftene svikter hvilke muligheter og rettigheter har vi?

Gradert sykemelding
• Gradert sykemelding vurderes før aktiv sykemelding. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Det kan ytes graderte sykepenger dersom du må arbeide redusert tid eller bruker lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene oppgavene.

 

Aktiv sykemelding
• Aktiv sykemelding kan innvilges for inntil 4 uker Dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid,kan aktiv sykmelding innvilges for 8 uker.
• Forlengelsen utover 4 eller8 uker krever spesiell begrunnelse.

 

Utvidet legeerklæring
• Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen 8 uker, kreves en utvidet legeerklæring som dokumenterer at det er tungsveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet.
• Du og arbeidsgiveren skal innen 8 uker lage en oppfølgningsplan for hvordan du kan komme tilbake til arbeid.
Egenmelding
• Egenmeldte fraværsdager forut for sykemelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager.
• Antall egenmeldingsdager er avhengig av om din arbeidsplass er en inkluderende arbeidsplass bedrift ( I.A-bedrift)
Samarbeid / Plikter
• Manglende samarbeid eller inaktivitet kan føre til stopp av sykepenger. Det samme gjelder dersom du ikke bidrar til vurdering av din egen funksjonsevne.
• Legen skal være medspiller i satsingen. De har plikt til å følge de nye regler.
• Arbeidsgiver og arbeidstaker skal samarbeide om å finne løsninger.

 

Medisinsk rehabilitering.
• Bedring av funksjonsevne i arbeidslivet
• Bedring av funksjonsevnen i dagliglivet.
• forskjellige former for stønad man kan søke om som hjelpmidler opplæringstiltak, tilrettelegging på arbeidsplassen, reisetilskudd.

 

Rehabiliteringspenger
• Arbeidsevnen er nedsatt minst halvparten på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes skade eller sykdom.
• Aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Tidsbegrenset arbeidstrening er også behandling

• I løpet av de siste tre årene brukt opp sykepengedager.
• 50 % ufør i 52 uker på grunn av sykdom uten å ha rett til sykepenger.
• Avbrutt attføring på grunn av sykdom.
• Det ytes også rehabiliteringspenger under flere andre situasjoner.
• Ytes i en periode 52 uker, kan forlenges innen 52 uker eller lengre ved alvorlig sykdom eller behandling tar lengre tid.
• Når du har mottatt rehabiliteringspenger i 6 mnd, skal trygdekontoret vurdere om yrkesrettet attføring kan prøves.
• Rehabiliteringspenger regnes ut etter inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten—-
• eller gjennomsnitts inntekt de siste tre årene dersom det gir et høyere grunnlag.
• Størrelsen blir 66 % av grunnlaget minst 1,8 x grunnbeløpet.
Yrkesrettet attføring Formålet
• Bli i stand til å skaffe deg eller beholde et høvelig arbeid gjennom bistand fra Aetat.
• ”Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanninger, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen.
• Bli i stand til å skaffe deg eller beholde et høvelig arbeid gjennom bistand fra Aetat.
• ”Bistanden kan være veiledning om yrker og utdanninger, avklaring av muligheter og begrensninger i arbeidslivet, arbeidspraksis, kvalifisering, formidling til nytt arbeid eller tilrettelegging på arbeidsplassen”

 

Krav om yrkesrettet attføring
• Skjema får du hos Aetat eller trygdekontor
• Før du leverer kravskjema må du registrere deg som arbeidssøker. www.aetat.no eller nærmeste Aetat kontor.
Hvem kan få yrkesrettet attføring
• Du må være mellom 16 og 67 år
• Du må bo og oppholde deg i Norge
• Du må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller
• Du må på grunn av sykdom skade eller lyte ha vesentlig innskrenkende muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass.

 

Virkemidler
• Først må Aetat finne ut om det er mulig å skaffe arbeid som er forenlig med din nåværende arbeidsevne.
• Du må utarbeide forslag til handlingsplan. Dette kan Aetat bistå deg med:
• Finne en utdanning og ett yrke som lar seg kombinere med de eventuelle begrensingene sykdommen medfører
• Hvilke veier fører fram til målet.

 

Velge utdanning eller jobb Dilemmaer
• Gjøre det du vil mens du kan!
• Passer noen yrker bedre enn andre?
• Skal ”lyst” eller ”fornuft” avgjøre valget?
• Hvor søke råd og veiledning i valgsituasjonen?

 

Attføringsytelser
• Attføringspenger skal dekk dine utgifter til livsopphold når du gjennomfører yrkesrettet attføring eller
• I eventuell ventetid før og mellom tiltak
• mens du søker jobb og inntil seks måneder etter at du har avsluttet tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig.

 

Attføringsstønad.
• Attføringsstønad skal helt eller delvis dekke ekstrautgifter du får i forbindelse med opplæring eller tiltak.
• arbeidstrening, skolemateriell
• daglige reiseutgifter, hjemreise
• flytting, boutgifter
• barnetilsyn
• fadder / praktisk hjelp.

 

Spesielle regler for ungdom under 26 år
• Er du mellom 16 og 26 år og går på skole, får du normalt ikke attføringspenger eller attføringsstønad før du fyller 26 år.
• Dersom du på grunn av sykdom skade eller lyte har en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre ungdommer du likevel få attføringsytelser under skolegang før du fyller 26 år.

 

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon.
• Sandman utvalget innstilling :Dele eksisterende uførepensjonsordning i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uførepensjon. Uførhet ikke innebære uførepensjon som varig inntektskilde fram til pensjonsalder.

 

Hvor lenge får du attføringsytelser?
• Først formidling av arbeid.
• Attføringsperiodens lengde vil avhenge av situasjonen på arbeidsmarkedet og din egen situasjon. Lengden også på tiltaket du er i.
• Utdanningstiltak er som hovedregel begrenset til 3 år. Det gjøres unntak fra begrensingen hvis du må bruke lenger tid på grunn av din sykdomssituasjon.
Når skal tidsbegrenset uførestønad gies?
• Når yterligere behandling, rehabilitering og attføring på søknadstidspunktet ikke ventes å bedre inntektsevnen, men hvor fremtidig inntektsevne er mer usikker.
• Gies for periode 1-4 år.
• Individuell oppfølgning av enkelte i stønadsperioden målet flest mulig tilbake til arbeid heltid eller deltid.

 

Uførepensjon
• Skal som hovedregel forbeholdes personer som er 100 % uføre uten mulighet til bedring av inntekts, -eller arbeidsevnen.
• Gradert uførepensjon, kan motta rehabiliteringspenger attføringsytelse ved restarbeidsevnen.
Balansegang
• Hvor mye skal /vil / bør du jobbe.
• Hvordan skal balansen mellom jobb og fritid være?
• Prosess i hensyn til at ” nok er nok”
• Hva kan fylle den plassen jobben har hatt
• Hva kan gi deg noe av det du fikk dekket gjennom jobben.
• Tilslutt HVA ER RIKTIG FOR DEG!!

 

Tiltak ved kronisk sykdom
• Arbeidsgiver kan fritaes arbeidsgiver ansvar for sykepenger til en arbeidsgiver som lider av langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for stort samlet sykefravær.
• Søknaden fremmes av arbeidstakeren selv
• Tiltaket medfører ikke rett til flere egen meldingsdager. Da må bedriften være en Inkluderende Arbeidslivs bedrift (IA bedrift). Trygdekontoret gir nærmere opplysninger.

 

Tiltak fra A-etat
– Lønnstilskudd for reaktivisering av uførepensjonister. En landsdekkende forsøksordning som er forbeholdt personer som har uførepensjon.
– Det kan gies lønnstilskudd til arbeidsgiver med noen høyere satser og noe lengre varighet enn vanlige lønnstilskuddsordninger for yrkeshemmede. Ansettelsen må være midlertidig i inntil ett år Lønnstilskuddet kan gis med inntil 50 % av lønnen i tre år.
Lønnstilskudd forts.
• Aetat kan gi nødvendig bistand i forbindelse med:
• Søk etter og kontakt med arbeidsgivere som kan være aktuelle.
• Nærmere kartlegging av behov, ressurser og muligheter hos både arbeidssøker og arbeidsgiver før valg av stilling.
Tilskudd til tilrettelegging og anskaffelse av utstyr
• Det kan i tillegg til lønnstilskuddet gis tilskudd til teknisk tilrettelegging på arbeidsplassen, til dekning av utgifter til utstyr som er nødvendig for at en person skal kunne gjennomføre tiltaket ut fra sin funksjonsevne. Tilskuddet inkluderer nødvendig opplæring i bruk av utstyret.
Arbeidspraksis i ordinær virksomhet.
• Tiltaket gjelder for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere med behov for tilrettelagt arbeidstrening og oppfølgning.
Midlertidig sysselsettingstiltak.for deltakerer som skal skaffe seg arbeidserfaring av noe varighet. ·
Utdanning.
• Rett til to år videregående opplæring, dersom du ikke på grunn av din sykdom og funksjonsnedesettelse kan gjennomføre videregående opplæring på normert tid.
• Viktig å søke inn på særskilt vilkår.

 

Studielån og stipend
• Dersom du blir forsinket i utdanningen på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelse eller barnefødsel, kan det bli gjort unntak slik at du kan bruke lengre tid på studiet.
• Hvis du blir syk en periode og ikke kan studere, kan lånet bli omgjort til stipend maks 4 1/2 måned pr. undervisnings år

 

Studielån og uførepensjon

• Dersom en lånetaker blir minst 50 prosent ufør, og får uførepensjon fra folketrygden, kan man få delvis eller hel ettergivelse av lånet.
• Dette vurderes i forhold til brutto månedsinntekt.

Europeisk helsetrygdekort

Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits. Du har rett til behandling på lik linje med oppholdslandets borgere. Kortet erstatter den tidligere papirblanketten E 111. Du må være medlem av norsk folketrygd og i tillegg være enten norsk statsborger eller statsborger i et annet EØS-land eller Sveits. Ordningen omfatter også familiemedlemmer, det vil si ektefelle og barn under 25 år, uavhengig av statsborgerskap.

På NAV sine nettsider kan du få mer informasjon og bestille europeisk helsetrygdekort.