info.sle.no

Flannery O’Connors far fikk lupus og døde da Flannery var 15, og hun fikk mistanke om at hun hadde arvet sykdommen. Dette kan kanskje være noe av forklaringen på hvorfor hun aldri giftet seg. På den tiden var lupus ofte en dødelig sykdom, og kanskje var det vanskelig for henne å se for seg et familieliv når hun etterhvert fikk diagnosen og led av kronisk betennelser, tretthet, organsvikt og diverse mindre alvorlige, men like plagsomme symptomer på denne sykdommen som vi kjenner så godt. Selv mente hun at det aldri kom til å bli skrevet noen biografier om henne, fordi sykdommen tvang henne til å leve et rolig og tilbaketrukket liv på morens gård. Liv levd mellom huset og hønsegården blir ikke spennende lesing, skrev hun. Det viste seg at hun tok feil. Brad Gooch har skrevet biografien Flannery : a life of Flannery O’Connor som kom ut i 2009. Utvalgte noveller i norsk oversettelse finnes i Dommens Dag (1971).

Mer om  Flannery O’Connor i engelsk Wikipedia

Denne amerikanske boka har kommet i flere utgaver, med ulike undertitler. Tittelen over er i skrivende stund den siste, fra 2001. Jeg har jeg ikke lest noen av dem, men Fatima Lavoll i landsledelsen vår var svært begeistra for forfatteren etter å ha hørt han snakke inspirerende i New York. Phillips er psykolog og ifølge baksideteksten direktør for noe som heter Center for Coping (”mestringssenteret”). Han skal skrive lettlest, og boka skal visstnok bl.a. passe bra for folk med ny diagnose som er engstelige for den angivelig grusomme sjukdommen de har fått. En del av de medisinske detaljene overlater han antakelig til folk som Daniel Wallace.

Denne saklige boka har kommet i 3. utgave i 2005 og regnes av mange som ”standardverket”. Den er grundig på bl.a. symptomer og medisinsk behandling og kan også fungere som oppslagsbok via registeret. Den er skrevet på et amerikansk grunnlag, og da bør vi vel for ordens skyld minne om det som Roald Omdal sa på møtet vårt i november i fjor, nemlig at lupus ofte opptrer med verre symptomer i USA. Men jeg mener ikke å antyde at dette noen skrekkbok. Sjøl er jeg typen til å like denne boka veldig godt, trass i at kapitlet om immunforsvaret og cytokiner og lymfocytter og alt det der, var litt tungt (men det emnet er alltid vanskelig, syns jeg!).