Flannery O’Connors far fikk lupus og døde da Flannery var 15, og hun fikk mistanke om at hun hadde arvet sykdommen. Dette kan kanskje være noe av forklaringen på hvorfor hun aldri giftet seg. På den tiden var lupus ofte en dødelig sykdom, og kanskje var det vanskelig for henne å se for seg et familieliv når hun etterhvert fikk diagnosen og led av kronisk betennelser, tretthet, organsvikt og diverse mindre alvorlige, men like plagsomme symptomer på denne sykdommen som vi kjenner så godt. Selv mente hun at det aldri kom til å bli skrevet noen biografier om henne, fordi sykdommen tvang henne til å leve et rolig og tilbaketrukket liv på morens gård. Liv levd mellom huset og hønsegården blir ikke spennende lesing, skrev hun. Det viste seg at hun tok feil. Brad Gooch har skrevet biografien Flannery : a life of Flannery O’Connor som kom ut i 2009. Utvalgte noveller i norsk oversettelse finnes i Dommens Dag (1971).