Archive for Forskning

Presentasjon fra foredrag 17. april 2015

På seminaret på Rikshospitalet i april, holdt Gudrun E. Nordby et foredrag om lupus. Presentasjonen finner du her: SLE April 2015

Konklusjonen hennes er at behandling skal startes tidlig, mangeartet behandling og god smertebehandling er viktig, sykdomsmodifiserende behandling skal brukes tidlig, i kombinasjon med gamle og nye medikamenter, og at individualisert behandling er viktig.

Depresjon ved SLE

Forskere innen psykiatri og revmatologi har slått seg sammen for å studere depresjon ved SLE, og om det var sammenheng mellom noen sykdomskarakteristikker og depresjon. Konklusjonen deres var at det er flere med SLE som er deprimerte, sammenlignet med den generelle befolkningen, men de kunne ikke finne noen trekk ved sykdommen som gjorde folk mer utsatte for depresjon. Det viste seg at blant de deprimerte SLE-pasientene var det få som ble behandlet med antidepressiva, noe som kan tyde på at depresjon hos SLE-pasienter ofte blir oversett og utilstrekkelig behandlet. Du kan lese mer om forskningen her: http://lup.sagepub.com/content/22/14/1462.abstract?etoc (du får tilgang til hele artikkelen gjennom helsebiblioteket.no)

Studier på hund har avslørt sterke risikofaktorer for SLE

Forskere ved Uppsala universitet har funnet flere gener som fører til øket risiko for en SLE-lignende sykdom hos hunder. Dette kan bidra til at vi også kan lære mer om SLE hos mennesker. Du kan lese mer om studien her: http://www.uu.se/nyheter/nyhet-visning/?id=908&area=2%2C3%2C4%2C7%2C10%2C16&typ=pm&na&lang=sv

H1N1/2009-vaksinen blir vurdert som trygg for barn med lupus

I siste nr av tidsskriftet Lupus (nov 1013) kan man lese en artikkel fra forskere i Brasil som har forsket på influensavaksinen og hvordan den fungerte på barn under 9 år med autoimmune revmatiske sykdommer. De konkluderer slik: «Two doses of influenza A H1N1/2009 vaccination induced an effective antibody response and caused adverse events in rare instances, suggesting this vaccine is appropriate and can be recommended for this age group.» De sier altså at vaksinen har effekt for barn med autoimmune revmatiske sykdommer, og at de vil anbefale vaksinen for denne gruppen. Read more

Hva er det som virker?

Noen av oss føler oss som forsøkskaniner når legene kommer med den ene biologiske medisinen etter den andre, og det er sjelden mangel på gode råd hvis man forteller at man har en revmatisk sykdom. Noen har en tante som ble SÅ mye bedre av omega 3, en venninne føler seg nesten frisk etter å ha kuttet ut gluten, og hva med alle historiene om de som har blitt bedre av LDN?

Når du surfer på nettet og ser reklame for diverse produkter, så skjønner du fort at det er grunn til å være skeptisk. Men hva med alle disse pasientene som står fram og forteller om behandlinger som har endret livet deres og gjort dem friske? De lyver ikke, og prøver ikke å lure oss. Kanskje burde vi gi det en sjanse? Read more

Stor studie om kortisonnedtrapping

Kortison medfører mange uheldige bivirkninger, derfor har det blitt stadig større fokus på nedtrapping, også fra lave doser. Forfatterne av denne artikkelen skriver at man på lang sikt ser større organskade ved doser over 6 mg prednisone (tilsvarer prednisolon) om dagen. De skriver også at små, daglige doser over lang tid er mer skadelig enn å få større doser kortison intravenøst, som f.eks Solu Medrol. Andre studier viser at doser under 7,5 mg reduserer senere skadevirkninger med 50%, og dette blir derfor ofte brukt som et nedtrappingsmål, men forfatterne av denne artikkelen mener at det vil være gunstig for mange lupuspasienter å komme så langt ned som mulig i prednisolondose, også under 5 mg.

Denne studien har undersøkt 866 lupuspasienter som tok 5 mg prednisone om dagen og deres forsøk på å trappe ned. De undersøkte hvilke faktorer som førte til at man prøvde å trappe ned, og hvilke faktorer som førte til at man lykkes med nedtrappingen. De fant ut at nedtrapping under 5 mg har økt etter år 2000, og tror at noe av grunnen til det kan være økt bevissthet om skadevirkningene denne medisinen kan gi. De så også at det var større sjanse for at man forsøkte å trappe ned hvis pasienten ikke hadde proteiner i urinen, var ung, kaukasisk og hadde høy utdanning. Men disse faktorene hadde ingen betydning for om nedtrappingen var vellykket. Pågående sykdomsaktivitet i hud eller ledd var en faktor som var assosiert med mislykket nedtrapping, og den eneste variabelen de fant som kunne si noe om det var sannsynlig at pasienten klarte å trappe ned eller ikke var sykdomsaktivitet.

Zahr, Z. A., Fang, H., Magder, L. S., & Petri, M. (2013). Predictors of corticosteroid tapering in SLE patients: The hopkins lupus cohort. Lupus, 22(7), 697-701. doi:http://dx.doi.org/10.1177/0961203313490434

Smerter og depresjon kan ha større betydning for fatigue enn sykdomsaktivitet

125 amerikanske lupuspasienter deltok i en studie som undersøkte effekten smerter og psykiske plager har på fatigue (utmattelse). Det er en pågående debatt blant forskere om hvorvidt fatigue skyldes sykdomsaktivitet eller psykologiske faktorer, og det finnes forskningsartikler som konkluderer i begge retninger. I denne analysen var smerte og depresjon de avgjørende faktorene for fatigue og for om pasientene følte at de hadde energi. Forskerne undersøkte også sykdomsaktivitet og sosiodemografiske forhold som utdanning og inntekt, men fant ikke samsvar mellom dette om fatigue. De konkluderer derfor med at fatigue og mangel på energi ikke er en direkte følge av forhøyet sykdomsaktivitet ved lupus. Det er imidlertid mulig at sykdomsaktivitet kan bidra til fatigue ved å påvirke andre variabler som bidrar til fatigue over tid. For eksempel kan økt sykdomsaktivitet føre til smerter og depresjoner som i sin tur forverrer fatigue. Mer komplekse modeller av lupus fatigue er nødvendig for å forstå de mekanismer som kan koble sykdomsaktivitet med fatigue. Slike analyser vil kunne bidra til utvikling av behandlingsformer mot faktorer som fører til fatigue. Men resultatene fra denne og andre studier tyder altså ikke på at reduksjon i sykdomsaktivitet alene vil kunne føre til mindre fatigue og mer energi hos lupuspasienter.

Moldovan, I., Cooray, D., Carr, F., Katsaros, E., Torralba, K., Shinada, S., . . . Nicassio, P. (2013). Pain and depression predict self-reported fatigue/energy in lupus. Lupus, 22(7), 684-9. doi:http://dx.doi.org/10.1177/0961203313486948

Forskningsnyheter

Vil du lese flere forskningsnyheter om lupus? Ved å registrere deg gratis på helsebiblioteket.no kan du blant annet få tilgang til tidsskriftet Lupus hvor du kan finne artiklene vi har omtalt her. Du kan også søke i oversikten fra revmatologikonferansen EULAR som nettopp ble arrangert. http://www.abstracts2view.com/eular/.

Det er vanskelig å få full oversikt over en slik konferanse, men noe av det mest interessante er kanskje studier av medikamentene Epratuzumab, Blisimod, Atacicept og Laquinimod. Mer enn 30 farmasøytiske eller bioteknologiske selskaper er i ferd med å utviklebehandlinger spesielt for lupus, de fleste er svært målrettet for å påvirke en liten del av immunsystemet. Lupuspasienter er forskjellige, og ett medikament vil ikke passe alle, men det ser ut som vi kan gå mot en trend hvor man lager individualiserte kombinasjoner av ulike medikamenter for hver pasient. Professor Ronald van Vollenhoven fra Karolinska Institutet har sett på off-label bruk av Rituximab ved SLE i Europa. Off-label bruk vil si at en lege foreskriver et medikament for en tilstand som det ikke er godkjent for, og dette vil kanskje bli mer vanlig når det finnes flere tilgjengelige medikamenter for revmatiske sykdommer.

D-vitamin

D-vitamin-nivået har direkte sammenheng med alvorlighetsgraden av SLE, viser nyere forskning. Studien fant også at personer med lavt D-vitamin-nivå oftere utvikler SLE, enn personer med høyt D-vitamin-nivå.

Read more

Kan stoffskifteendringer forklare fatigue?

 

Mange med lupus er plaget av fatigue/utmattelse, men vi vet lite om hvorfor så mange er plaget av det. Det er også vanskelig å måle og behandle, fordi det ikke direkte kan relateres til sykdomsaktivitet. Det amerikanske tidsskriftet PLOS ONE offentliggjorde i sommer en artikkel som gir ny kunnskap om bakgrunnen for energimangelen hos lupuspasienter.

Artikkelforfatterne har sammenlignet blodprøver fra 20 pasienter med SLE mot 9 friske kontroller. I prøvene har de undersøkt mange av de kjemiske prosessene som skjer når næringsstoff blir omdannet i kroppen – også kjent som metabolisme eller stoffskifte.

Det er flere forskjellige prosesser som bidrar til å produsere energi på basis av de næringsstoffene kroppen får tilført. Prøvene fra lupuspasientene viste en svekket funksjon i mange av disse prosessene. De fant også forskjeller i fettsyrene i blodet mellom pasienter med SLE og friske kontroller.

Hvis funnene i artikkelen stemmer kan det være med å forklare hva fatigue kommer av, og gi håp om en ny innfallsvinkel til behandling.

 

Kilde: Wu T, Xie C, Han J, Ye Y, Weiel J, et al. (2012) Metabolic Disturbances Associated with Systemic Lupus Erythe- matosus. PLoS ONE 7(6): e37210.doi:10.1371/journal. pone.0037210