Archive for Behandling

Smerte og smertemestring

Sykt aktiv (Norsk revmatikerforbund) holdt fredag 24.05.13 et nettbasert seminar som man kunne følge live fra sin egen stue og sende inn kommentarer til underveis via chat og facebook. Read more

Hva er det som virker?

Noen av oss føler oss som forsøkskaniner når legene kommer med den ene biologiske medisinen etter den andre, og det er sjelden mangel på gode råd hvis man forteller at man har en revmatisk sykdom. Noen har en tante som ble SÅ mye bedre av omega 3, en venninne føler seg nesten frisk etter å ha kuttet ut gluten, og hva med alle historiene om de som har blitt bedre av LDN?

Når du surfer på nettet og ser reklame for diverse produkter, så skjønner du fort at det er grunn til å være skeptisk. Men hva med alle disse pasientene som står fram og forteller om behandlinger som har endret livet deres og gjort dem friske? De lyver ikke, og prøver ikke å lure oss. Kanskje burde vi gi det en sjanse? Read more

LDN – Lavdose naltrekson

Etter et TV2-innslag tidligere i år har lavdose naltrekson (eller naltrexon) fått stor oppmerksomhet som en alternativ behandlingsform ved forskjellige sykdommer.

Medisinen er et stoff som binder seg til opioid-reseptorer og dermed blokkerer for kroppens naturlige smertestillende stoff endorfiner, og opioider som morfin. Når reseptorene for endorfiner blokkeres på denne måten er hypotesen at kroppen begynner å produsere mer endorfiner for å kompensere, og at det har en positiv effekt på både smerter og andre symptomer.

​Legemiddelverket har utarbeidet kortfattet informasjon som kan være til hjelp for leger som møter pasienter som vil prøve lavdose naltrekson (her forkortet ytterligere av Lupuspostens redaksjon).

Hva er naltrekson?
Naltrekson er en opiatantagonist som blokkerer virkningen av morfinlignende stoffer. Det har tidligere vært godkjent som legemiddel til bruk ved narkotikamisbruk i Norge. Vanlig dosen ved denne bruken var 50 mg daglig.

Hva er lavdose naltrekson?
Lavdose naltrekson er doser på 3-4,5 mg som brukes i behandlingen av forskjellige sykdomstilstander. Mest omtalt er behandling av multippel sklerose, men lavdose naltrekson har også blitt brukt ved en lang rekke andre tilstander, blant annet HIV/AIDS og fibromyalgi.

Hva sier forskingen?
Det er gjort noen pasientundersøkelser som ikke er tilstrekkelige til å konkludere med at lavdose naltrekson er et alternativ til etablert behandling. I studier på multippel sklerose og Crohns sykdom kan man ikke utelukke en viss positiv effekt. Det er i dyremodeller vist at endogene opioider kan påvirke autoimmun hjernebetennnelse. Lavdose naltrekson kan ha en viss effekt ved fibromyalgi i følge en nylig publisert studie. (Det finnes ingen anerkjente studier av LDN og lupus, Red. anm.)

Hva skal legen gjøre dersom en pasient ønsker å prøve lavdose naltrekson?

Det vanskeligste punktet for legen vil ofte være å vurdere om det er tilrådelig at pasienten slutter med pågående behandling, for eksempel av multippel sklerose. Det vitenskapelige grunnlaget er for svakt til at det kan gis et sikkert svar på dette. Legen bør unngå å avslutte dokumentert behandling. Det kan eventuelt være aktuelt å gi lavdose naltrekson i tillegg til annen behandling. Uansett hvilken løsning legen velger i samråd med pasienten, er grundig oppfølging viktig.

Vær oppmerksom på at lavdose naltrekson kan oppheve virkningen av opiatholdige smertestillende  legemidler.

Risikoen for alvorlige bivirkninger direkte relatert til lavdose naltrekson anses som liten. Risikoen vil først og fremst være knyttet til manglende effekt på den underliggende sykdom.

Legene ved Rikshospitalet vil ikke skrive ut resept på denne medisinen til pasienter med lupus, fordi det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at slik behandling virker mot lupus. Legen vi snakket med var også svært skeptisk til at den samme medisinen skulle kunne virke både mot HIV/AIDS hvor immunsystemet ødelegges og mot lupus hvor immunsystemet er for aktivt og angriper kroppen, men var åpen for at den kanskje kunne lindre felles symptomer som smerter. På grunn av manglende forskning er lite vi faktisk vet, og Rikshospitalet har derfor tatt det standpunktet at de vil vente på mer forskning før de vil gi preparatet til sine pasienter. Men fordi det ser ut til å være lite bivirkninger knyttet til lavdose naltrekson, så har de forståelse for at noen pasienter ønsker å prøve preparatet. Dette må i så fall gjøres gjennom fastlegen som må ta ansvar for behandlingen og sette seg inn i tilgjengelig dokumentasjon om mulige fordeler og ulemper ved lavdose naltrekson.

Stor studie om kortisonnedtrapping

Kortison medfører mange uheldige bivirkninger, derfor har det blitt stadig større fokus på nedtrapping, også fra lave doser. Forfatterne av denne artikkelen skriver at man på lang sikt ser større organskade ved doser over 6 mg prednisone (tilsvarer prednisolon) om dagen. De skriver også at små, daglige doser over lang tid er mer skadelig enn å få større doser kortison intravenøst, som f.eks Solu Medrol. Andre studier viser at doser under 7,5 mg reduserer senere skadevirkninger med 50%, og dette blir derfor ofte brukt som et nedtrappingsmål, men forfatterne av denne artikkelen mener at det vil være gunstig for mange lupuspasienter å komme så langt ned som mulig i prednisolondose, også under 5 mg.

Denne studien har undersøkt 866 lupuspasienter som tok 5 mg prednisone om dagen og deres forsøk på å trappe ned. De undersøkte hvilke faktorer som førte til at man prøvde å trappe ned, og hvilke faktorer som førte til at man lykkes med nedtrappingen. De fant ut at nedtrapping under 5 mg har økt etter år 2000, og tror at noe av grunnen til det kan være økt bevissthet om skadevirkningene denne medisinen kan gi. De så også at det var større sjanse for at man forsøkte å trappe ned hvis pasienten ikke hadde proteiner i urinen, var ung, kaukasisk og hadde høy utdanning. Men disse faktorene hadde ingen betydning for om nedtrappingen var vellykket. Pågående sykdomsaktivitet i hud eller ledd var en faktor som var assosiert med mislykket nedtrapping, og den eneste variabelen de fant som kunne si noe om det var sannsynlig at pasienten klarte å trappe ned eller ikke var sykdomsaktivitet.

Zahr, Z. A., Fang, H., Magder, L. S., & Petri, M. (2013). Predictors of corticosteroid tapering in SLE patients: The hopkins lupus cohort. Lupus, 22(7), 697-701. doi:http://dx.doi.org/10.1177/0961203313490434

D-vitamin

D-vitamin-nivået har direkte sammenheng med alvorlighetsgraden av SLE, viser nyere forskning. Studien fant også at personer med lavt D-vitamin-nivå oftere utvikler SLE, enn personer med høyt D-vitamin-nivå.

Read more

Vimovo – smertestillende som beskytter magen

Dersom du får mageproblemer ved bruk av NSAID, har det nå kommet et alternativ på blå resept, melder legemiddelverket. Personer som har behov for behandling med NSAID kan få Vimovo på blå resept dersom de har kroniske, sterke smerter og det er risiko for blødninger i magesekken.

NSAID er ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler, sagt på en annen måte: betennelsesdempende og febernedsettende midler som f.eks Ibux, Dispril, AlbylE og Globentyl. Siden NSAIDs hemmer dannelsen av prostaglandiner som beskytter mageslimhinnen, er det økt risiko for blødning i magesekken ved mye bruk.

Ginseng og autoimmune sykdommer

Personer med autoimmune sykdommer, som SLE, MS og leddgikt anbefales å være forsiktig med bruk av ginseng, fordi det kan stimulere immunforsvaret og gi negativ effekt.

Vi har forhørt oss litt om bruk av Ginseng, siden vi stadig hører at det skal gi ekstra energi.

 

Ernæringsfysiologen er skeptisk og mener at overstimulering kan virke negativt og tror det er viktigere å jobbe med fatigue i fra ulike hold som kosthold, frisk luft, fysisk aktivitet, hyggelige opplevelser, knytte seg til og få hjelp av gode fagfolk, osv.

 

Leger og sykepleiere på Rikshospitalet innrømmer at de har for lite kunnskap om temaet og henviser videre til NIFAB – Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling. De sier at blandingsprodukter som Gerimax inneholder flere stoffer, og, kan ha flere og andre sikkerhetsaspekter knyttet til seg. Derfor kan man heller ikke automatisk overføre hva forskningen sier om effekt på panax ginseng til å gjelde for Gerimax eller andre blandingsprodukter hvor denne urten inngår. Deres konklusjon for Gerimax blir derfor at det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av Gerimax mot noen lidelser. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av Gerimax, regner ikke NIFAB dette som solid dokumentasjon. Ellers viser de til http://nifab.no/faktaark/ginseng og i følge deres kilde Natural Medicines bør personer med en autoimmum sykdom unngå å bruke panax ginseng. Begrunnelsen for dette er at panax ginseng ser ut til å stimulere immunforsvaret, og teoretisk sett kan forverre tilstanden hos personer med autoimmune sykdommer som MS, SLE og leddgikt.

 

Dagens medisinske behandling 2012

 

Følgende oversikt er hentet fra nettsidene til Rikshospitalet:

 

Sykdomsdempende behandling

Antimalariamidler (Plaquenil), som i utgangspunktet ble utviklet for behandling av malaria, har vist seg å ha god effekt ved SLE. Virkning kommer etter ca 8-16 uker. Medikamentet virker gjennom å redusere sykdomsaktiviteten og forebyggende ved å forhindre tilbakefall.

 

Kortison (eks. Prednisolon) er den sterkeste betennelsesdempende medisinen vi kjenner. Kortison har en meget hurtig og god effekt på SLE. Over halvparten av SLE pasienter bruker kortison til en hver tid.

 

Imurel og Cellcept demper begge aktive celler i immunsystemet. Disse medisinene brukes ved angrep av indre organer, og kan også brukes ved hissig hud eller leddbetennelser. De brukes ofte i kombinasjon med kortisonpreparater. Virkningen inntrer langsomt og kommer gradvis med maks effekt etter 3-6 måneder.

 

Sendoxan er cellegift som gis intravenøst (rett i blodåren). Sendoxan har en hurtig og vanligvis god effekt ved alvorlig SLE med angrep av indre organer, og spesielt ved nyresykdom (nefritt). Kan også gis i tablettform. Sendoxan kan dempe sykdomsaktivitet og bremse utviklingen av sykdommen slik at betennelsesreaksjonen i kroppen går tilbake. Virkningen kommer hurtig. Medikamentet gis vanligvis hver måned i et halvt år, og deretter hver 3. måned så lenge det skulle være nødvendig.

 

Symptomlindrende behandling

Hudpreparater. For å hjelpe huden mot solen kan det hjelpe å bruke faktor over 15 (total-blokk). Det er viktig å beskytte seg for kraftig bestråling. Ved andre hudutslett kan det hjelpe å bruke kortisonkremer.

 

Antiflogistika (NSAIDs og Cox 2 hemmere).Eks: Naprosyn, Naproxen, Napren, Ibux, Brufeen, Ibuprofen, Modifenac, Voltaren, Piroxicam, Indocid, Confortid og Celebra. Dette er lette betennelsesdempende medisiner som reduserer stivhet, smerter og kan minske leddhevelsen. Disse medisinene har ingen langtidseffekt på selve sykdommen.

 

Smertestillende. Vanligste smertestillende medisiner er paracetamol, paracetamol i kombinasjon med codein (for eksempel Pinex Forte, Paralgin Forte) og Nobligan. Det er risiko for utvikling av avhengighet ved bruk av Pinex Forte, Paralgin Forte og Nobligan. Smertestillende medisiner skal brukes kun ved behov og ikke fast.

 

Ny behandling 2012

Det forskes mye på selektivt immunmodulerende legemidler (ofte kalt biologiske legemidler), men i tillegg til nye behandlinger gjør man studier for å finne ut om medisiner godkjent for andre diagnoser kan benyttes i behandlingen av SLE.

 

Medikamenter rettet mot B-celler

B-celler produserer antistoff, og er derfor et viktig mål. Det har dukket opp to forskjellige metoder for å hemme B-cellene. Den ene metoden går ut på å bruke antistoffer mot reseptorer på overflaten av B-celler. MabThera (rituximab) er det mest kjente medikamentet i denne gruppen. Det retter seg mot proteinet CD20 som finnes på overflaten av B-celler. Det er godkjent for bruk i behandlingen av leddgikt, men blir brukt som utprøvende behandling ved SLE der annen behandling ikke har hatt effekt. Det forskes mye på andre antistoffer som retter seg mot CD20. Epratuzumab retter seg mot overflateproteinet CD22. Det er et medikament som er i forsøksfasen som behandling for både lupus og sjøgrens, og har kommet til fase 3-studier. Studiene som er utført tyder på at behandling med medikamentet er effektiv, godt tolerert og kan bedre pasientenes livskvalitet.

 

Den andre metoden går ut på å hemme den biologiske aktiviteten til proteiner som er viktig for at B-lymfocyttene skal aktiveres, dele seg og overleve. BlyS (B-lymfocytt-stimulator) også kalt BAFF (B-lymfocytt aktiveringsfaktor) er et slikt protein. Pasienter med SLE og andre autoimmune sykdommer har forhøyede nivåer av BLyS, og det er en sammenheng mellom BLyS-nivået i blodet og sykdomsaktivitet. Benlysta (belimumab) er et av medikamentene som hemmer overlevelse av B-celler ved å binde seg til BLyS. Blisibimod er også i denne gruppen. Blisibimod er i fase 2, og endelig resultater fra denne studien er forventet på forsommeren 2012.

 

Medikamenter rettet mot T-celler

Lupuzor (rigerimod) virker inn på en undergruppe av T-cellene som spiller en viktig del av immunsystemts aktivering ved lupus. Lupuzor har gjennomgått Fase 1, Fase 2a- og 2b-studier med veldig gode resultater. Det startes nå en Fase 3-studie i Japan.

 

Medikamenter rettet mot cytokiner

Det forskes på flere medikamenter som hemmer interferon-alfa og ulike interleukiner. Kineret (Anakinra) og RoActemra (Tocilizumab) nøytraliserer ulike interleukiner. De er brukt i behandlingen av leddgikt, noen ganger i kombinasjon med MabThera Det er usikkert om disse medikamenter utviklet for leddgikt vil kunne ha effekt på SLE, men det er noe det forskes på.

Humira (adalimumab), Enbrel (etanercept) og Remicade (infliksimab) virker ved å hemme eller påvirke TNF-alfa. TNF-alfa er et cytokin som spiller en sentral rolle ved en rekke revmatiske sykdommer, og disse TNF-hemmerne har hatt god effekt ved leddgikt, bekhterev og psoriasisartritt. Mer forskning kreves for å finne ut om de også kan brukes i behandlingen av SLE.

Flere antistoffer rettet mot interleukiner og interferon alpha er under klinisk utprøving for behandling av SLE. Noen av medikamentene som virker lovende er sifalimumab, IFNa-Kinoid og rontalizumab, men det er ennå svært tidlig i utprøvingsprosessen for disse medikamentene.

 

Biologiske legemidler

Biologiske legemidler brukes som en fellesbetegnelse på midler som hemmer betennelsesprossen ved inflammatoriske sykdommer som SLE og leddgikt. Uttrykt mer presist: Det er midler med selektivt immunmodulerende effekt på autoimmune sykdommer. Dette er medikamenter som

har en klart definert, direkte effekt på biologiske prosesser ved inflammatorisk sykdom, som regel i form av hemming av signalmolekyler mellom cellene (cytokiner/ interleukiner) eller deres reseptorer på celleoverflatene (mottakere som gjør at signalstoffene kan feste seg på celleveggen).

Økt innsikt i molekylære og immunologiske prosesser ved sykdom og moderne bioteknologiske produksjonsmetoder har ført til en lang rekke nye legemidler mot bl.a. autoimmune inflammatoriske sykdommer og kreft.

 

Benlysta er det eneste biologiske legemiddelet som er godkjent for behandling av SLE, men mange av de som er godkjent for behandling av leddgikt brukes også av SLE-pasienter som ikke har hatt god nok effekt av annen behandling.

Gjersvik og Bretthauer (medisinske redaktører i Tidsskrift for den norske legeforening) mener betegnelsen biologiske legemidler er problematisk. Den gir inntrykk av at medikamentene er «milde» og «naturlige» og har få bivirkninger. Det motsatte er tilfellet. Legemidler med selektivt immunmodulerende effekt på autoimmune inflammatoriske sykdommer bør etter deres oppfatning heller betegnes som selektivt immunmodulerende legemidler fordi det er mer dekkende, mer presist og mer forståelig, i hvert fall for leger. De sier videre at skal man legge vekt på midlenes overordnede virkning, slik som ved antibiotika, antimykotika og cytostatika, burde betegnelsen heller bli antibiologika fordi dette er legemidler som motvirker – ikke fremmer – biologiske prosesser.

 

 

Kilder, biologiske legemidler: Gjersvik, P. & Bretthauer, M. (2010). Unngå biologiske legemidler. Tidsskrift for den norske legeforening; 130:1846-7. Kornør H, Burger E, Harboe I, & Klemp M. (2010). Rapport fra Kunnskapssenteret nr 09 – 2010.

 

 

Kilder, nye legemidler i behandlingen av lupus Lo, M. S. & Tsokos, G. C. (2012). Treatment of systemic lupus erythematosus: new advances in targeted therapy. Annals of the New York Academy of Sciences, 1247(1), 138–152. Yildirim-Toruner, C. & Diamond, B. (2011). Current and novel therapeutics in the treatment of systemic lupus erythematosus. The Journal of allergy and clinical immunology, 127(2), 303-312.