Archive for Medisiner

Utprøvende behandling ved SLE

Utprøvende behandling omfatter behandlingsformer som ikke er eksperimentelle, har lovende behandlingsresultater og som Ikke er tilstrekkelig dokumentert med hensyn til nytte, det vil si økt overlevelse og forbedret funksjonstilstand/helserelatert livskvalitet. Hovedmålet med utprøvende behandling er å dokumentere at et nytt behandlingstilbud er sikkert nok og effektivt nok til å bli akseptert som etablert behandling. Når slik dokumentasjon foreligger, kan tilbudet vurderes for prioritet innen det ordinære offentlige helsetilbud.

Immunsuppressiv behandling er behandling som tar sikte på å hemme immunreaksjonene. Det vil si både cellulære immunreaksjoner mediert av T-lymfocytter (T-celler) og antistoffdannelse mediert av B-lymfocytter (B-celler). Legene har ennå ikke klart å finne ut nøyaktig kva som forårsaker problemer hos SLE-pasienter, om problemet ligger hos den ene av disse cellene, om det kan være noe med hvordan disse cellene kommuniserer med hverandre, eller om det kanskje kan variere fra person til person nøyaktig kva det er som gjør oss syke. Mange av de tidligere medisinene har vært uspesifikke og dempet hele immunforsvaret, noe som har ført til at pasienter som har blitt behandlet med immunosuppressive medisiner, har vært mer utsatt for å få infeksjoner og kreft. De siste årene har man derfor prøvd å finne fram til en mer målrettet behandling, og flere av medisinene som nevnes her går direkte på enten B-celler eller T-celler. Mye av den utprøvende behandlingen er mer målrettet, og mange vil si at vi med disse medikamentene ser begynnelsen av en ny era innen SLE-behandling.

 

CellCept (Mykofenolatmofetil)

CellCept er et immundempende legemiddel som kan brukes ved revmatiske bindevevssykdommer. Det brukes også for å forhindre avstøtning av transplanterte organ. CellCept brukes som oftest hvis man ikke har fått god nok effekt eller uakseptable bivirkninger av andre medikamenter. Legemiddelet er ikke godkjent for refusjon på blå resept, men man kan få innvilget individuell refusjon etter legesøknad til trygdeverket. Sannsynligvis vil den bli godkjent i Norge for lupus nefritt i 2009.

CellCept har blitt utprøvd som et alternativ til Sendoxan ved nyreaffeksjon og som et alternativ til Imurel som vedlikeholdsbehandling ved alvorlig organgsykdom med gode resultat. CellCept kan brukes istedenfor Imurel ved andre sykdomsmanifestasjoner (hud, ledd, blodforandringer, lunge, nevrologiske). Bivirkninger: løs avføring, mindre påvirkning av blodbilde. Kontroll av blodprøver er nødvendig. Kan ikke brukes under svangerskap. Svakhet: Ingen langtidsstudier med hensyn til effekt og bivirkninger.

 

MabThera (Rituximab)

MabThera er et antistoff gjenkjenner og binder seg til spesifikke proteiner (eggehvitestoffer) på celleoverflaten til visse hvite blodlegemer i immunsystemet. Legene omtaler disse cellene som CD20 positive B-celler, altså B-celler som har proteinet de har kalt CD20. MabThera stopper veksten av disse cellene og dermed dannes det mindre mengde skadelige antistoffer og mindre revmatisk betennelse i vevet.

Det har hittil først og fremst blitt brukt ved visse typer av blodkreft. Det er et nytt legemiddel innenfor sykdomsgruppen revmatiske sykdommer, og kan brukes både ved leddgikt, revmatiske bindevevssykdommer og ved revmatisk årebetennelse (vaskulitter). Medikamentet gis først og fremst til de som ikke har effekt av andre revmatiske legemidler. MabThera er godkjent for leddgikt i Norge og blir brukt som utprøvende behandling ved terapiresistent SLE.

 

Hvordan gis medikamentet? (Kilde: Rikshospitalet)

Legemiddelet gis som en intravenøs infusjon i under innleggelse på sykehus, og tar ca fem til seks timer. Ca en time før infusjonen starter, gis smertestillende og allergimedisin for å forhindre eventuell smerter og allergiske reaksjoner. Effekten inntrer etter ca 3-4 måneder. Infusjonen blir gitt i to omganger med 14 dagers mellomrom. Nye infusjoner gis etter 6 -12 måneder avhengig av klinisk effekt av første behandling.

 

Noen aktuelle bivirkninger

Som alle legemidler kan MabThera gi bivirkninger. En kan få feber og frysninger, eventuelt blemmer og kløe i huden, kvalme, tretthet og hodepine. En sjelden gang kan mer alvorlige infusjonsreaksjoner forekomme. Bivirkningene er ofte hyppigst under den første infusjonen, og avtar gjerne ved de neste infusjonene. Under infusjonen med MabThera vil pasienten bli nøye overvåket av sykepleier og lege.

Kvinner må unngå å bli gravide og må bruke sikker prevensjon under behandlingen og i 12 måneder etter behandlingsslutt. MabThera skal heller ikke brukes under amming.

 

Forskning

Det er vanskelig å komme med en entydig konklusjon på bakgrunn av den forskningen som har blitt gjort til nå. A retrospective 7 years analysis of the use of B cell Depletion therapy in SLE ( Isenberg, London) var en studie der MabThera ble gitt til 45 pasienter hvor av 19 opplevde remisjon og 21 delvis remisjon. De konkluderte derfor med at dette er en effektiv behandling for pasinter med aktiv SLE som ikke har hatt god effekt av standard behandling. Efficacy and safety of Rituximab in patients with moderate to Severely active Systemic SLE (Explorer) var en stor placebokontrollert studie der 169 fikk MabThera og 88 fikk placebo. I denne studien var det ingen signifikant forskjell på behandlingseffekten i de to gruppene, og en del leger har blitt mer restriktive med å bruke MabThera etter at dette forskningsresultatet ble kjent.

 

Annen B-cellerettet behandling

De siste årene har det vært stor interesse for B-cellene og man har funnet flere medisiner som er rettet mot disse. Alentuzimab er rettet mot B-celler som har proteinet CD22, Abetinus nøytraliserer B-cellen ved å binde anti-DNA på celleoverflaten og i blodet og Belimumab har antistoff mot Baff (B-celle aktiverende faktor) og Blys (B-lymfocytt stimulerende faktor). Forskningen hittil kan tyde på at Belimumab kan dempe eller stabilisere sykdomsaktiviteten og at forekomsten av bivirkninger ikke skiller seg vesentlig frå de som ble behandlet med placebo.

 

T-cellerettet behandling
Orencia (Abatacept) er et biologisk legemiddel som kan være aktuelt å bruke ved revmatoid artritt (leddgikt) og kanskje også SLE. Orencia hindrer signal mellom T-cellene og de antigen-presenterende cellene, noe som gjør at T-cellene ikke blir fullt aktivert. Målet er at Orencia skal stanse eller redusere den aktive immunologiske betennelsesprosessen. Erfaringene med Orencia er begrenset, og foreløpig gis Orencia bare til leddgiktpasienter som ikke har tålt, eller ikke har hatt tilstrekkelig effekt av annen sykdomsmodifiserende behandling.

 

Antibiotika og SLE

Mange opplever litt ubehag i kroppen når de står på antibiotikakur. Kvalme og magesmerter/ diare er ikke tegn på allergi, men meget vanlige bivirkninger. Kløe, utslett, elveblest og pusteproblemer tyder imidlertid på allergi og da må medisinen byttes ut med en annen og legen må skrive inn medikamentnavnet i journalen slik at pasienten ikke får denne medisinen igjen. Det kan også være lurt for din egen del å notere ned kva du har tatt, slik at du kan passe på at legen husker det neste gang.

Men går det bra, er det viktig å ta midlet hele kuren ut, også om en blir frisk ”før tida”. Medisiner som kun stopper celledelinga i bakteriene vil få deg til å føle deg bedre etter noen dager, men hele kuren må tas for at ikke infeksjonen skal blusse opp igjen etter at du slutter med medisinene.

Daniel Wallace skriver at allergier og økt ømfintlighet for kjemikalier og legemidler fins i 10 prosent av befolkninga, men hos hele 20 til 25 prosent av dem med lupus. (Dette er nok amerikanske tall.) Mange legemidler kan likevel uten videre brukes av lupuspasienter. Men han nevner enkelte ting å være på vakt mot, og uforholdsmessig mange lupuspasienter reagerer mot en type antibiotika som er en avart av såkalte sulfaderivater. Ut fra Felleskatalogen ser det ut til iallfall å gjelde Bactrim av det som er på det norske markedet i dag. Det gis bl.a. mot urinveisinfeksjoner, som jo er vanlig å få når en har lupus. Lupus er ikke nevnt spesielt i omtalen i Felleskatalogen. Wallace skriver at stoffet i høyere grad enn vanlig gir solømfintlighet. Han unngår helst å foreskrive sulfamidler når noe annet kan brukes, men avgrenser seg ikke mot bruk av andre antibiotika.

Noen norsk kilde for dette har vi ikke, men vi bør jo passe på helsa vår, og valg av type antibiotika kan være noe å ha i bakhodet når en snakker med legen – både på bakgrunn av hva en måtte ha tatt (med og uten reaksjon) tidligere, og med tanke på at en eventuelt bør unngå Bactrim.

Kilder: Dr. Daniel Wallace, indremedisiner og revmatolog og Roar Pedersen, tidligere svarlegesjef hos lommelegen. no

Piroksikam-bruk skal begrenses

Piroksikam er et uselektivt ikke-steroid antiinflammatoriske legemiddel (NSAID). Legemidler som inneholder piroksikam i Norge er Brexidol, Felden, Pirox og Piroxicam. Statens legemiddelverk har følgende råd til pasientene: Hvis du bruker tabletter som inneholder piroksikam for kortvarig behandling av akutte smerte- og inflammasjonstilstander, bør du ikke fortsette med det. Diskuter med legen hvilken annen medisin du kan ta istedenfor.

 

Hvis du vanligvis bruker piroksikam som smertedempende middel på grunn av en kronisk sykdom, kontakt legen din for å få sjekket om piroksikam fortsatt er det beste legemidlet for deg. Legen kan da også vurdere om du i tillegg til piroksikam bør ta en medisin som demper mage-tarmbivirkningene. Hvis du bruker piroksikam mot smerter og legen mener du kan fortsette med det, bør du ikke ta andre betennelsesdempende legemidler i tillegg.

Legemidler til behandling og lindring av lupus

 

Lupus tilhører som kjent gruppen autoimmune sykdommer. Kort fortalt betyr dette at i immunforsvarets B-lymfocytter og T-lymfocytter (hvite blodlegemer) som egentlig skulle ha angrepet skumle inntrengere som virus og bakterier går til angrep på kroppens eget vev i tillegg. Dette gir betennelsesreaksjoner som opphovning, smerte og nedsatt funksjon i det betente vevet. Man deler den medikamentelle behandlingen av lupus inn i to hovedgrupper sykdomsdempende og symptomlindrende. Det finnes ingen medisiner som kan kurere lupus, men man kan hindre forverring av sykdommen og lindre plager som f. eks smerte eller utslett.

SYKDOMSDEMPENDE MEDIKAMENTER.
Felles for disse medikamentene er at de må tas fast over en lengre periode for at man skal kunne få god effekt av dem. De kan dempe den reumatiske betennelsesprosessen og kan de ha en viss forebyggende effekt på forverring av sykdommen. Medikamenter som skal brukes over lengre tid er det viktig å ta til faste tider slik at konsentrasjonen av legemiddelet i kroppen er den samme til enhver tid. F. eks hvis man kan ta en tablett daglig, bør det gå ca 24 timer mellom hver tablett, skal man ta en tablett to ganger daglig bør det gå ca 12 timer mellom hver tablett osv.

ANTIMALARIAMIDLER – Plaquenil og Klorokinofosfat.
Disse legemidlene ble opprinnelig utviklet som legemidler mot malaria. Man fant raskt ut at de hadde god virkning på autoimmune sykdommer i tillegg og særlig på lupus. Effekten er størst for pasientene som er mest plaget av hud- og leddplager og som ikke har de alvorligste gradene av lupus. I tillegg forebygger medisinen tilbakefall til en viss grad slik at disse blir mindre hyppige og mindre kraftige enn uten behandling. Det er ofte vanlig å starte med en høyere dose i 1-3 måneder og deretter trappe ned. En kan forvente seg full virkning etter 6-8 uker.

Antimalariamidlene bør helst tas sammen med et lett måltid. Dette er fordi disse kan virke irriterende på magesekkslimhinnen og for å hindre bivirkninger som kvalme og magesmerter. Om en ikke orker å spise kan et glass melk være et greit alternativ til å ta medisinene på helt tom mage. En annen vanlig bivirkning er solømfintlighet, så en bør bruke sunblock ved opphold i sola. En langt sjeldnere, men også alvorligere bivirkning er skader på øynene, netthinna. Regelmessige kontroller hos øyelege, helst hver 6. måned, er derfor anbefalt til alle som bruker antimalariamidler over lengre tid.

GLUKOKORTIKOIDER (KORTISON) – Prednisolon, Medrol, Cortison
Kort fortalt kan en si at kortison blokkeres produksjon av substanser som inngår i mange ulike betennelsesreaksjoner i kroppen, samme hva reaksjonene skyldes i utgangspunktet. Kortison kan enten gis som tabletter eller som lokale injeksjoner i betente ledd. Ulempen med kortison er at det her en del bivirkninger når det er brukt i høye doser i lang tid. Beinskjørhet er en av disse og et tilsudd av kalsium kan være fornuftig for kortisonbrukere. I tillegg kan man nevne økt appetitt, vektøkning og magesår. Det alvorligste er at kroppen slutter å produsere egen kortisol etter en tids behandling med kortisonpreparater og man må derfor aldri avslutte en kortisonbehandling brått, man må derimot trappe langsomt ned slik at kroppens egenproduksjon for mulighet til å ta seg opp igjen. Helst bør kortison tas som en dose om morgenen fordi det er mellom kl 6 og 9 at kroppens egen kortisol-produksjon er høyest og legemiddelet vil i størst mulig grad gå inn i prosessene som naturlig finnes i kroppen.

IMMUNSUPPRESSIVA
Dette er en gruppe legemidler som påvirker immunsystemet slik at det ikke er like aktivt som det ellers ville vært. I tillegg til å bli brukt mot autoimmune sykdommer brukes de også for å hindre avstøting av transplanterte organer hos pasienter som har gjennomgått en organtransplantasjon. Noen av legemidlene brukes som også cellegift hos kreftpasienter, men da i veldig mye høyere doser enn det som gis for å holde immunsystemet nede hos en pasient med en autoimmun sykdom. En felles bivirkning for disse legemidlene er at en lettere får infeksjoner ettersom de undertrykker immunforsvaret. Det er derfor ekstra viktig å kontakte lege hvis en får plutselig feber eller andre tegn til infeksjon når en bruker legemidler av denne typen.

Imurel
Dette legemiddelet er relativt ofte brukt for lupus i Norge. Det påvirker aktiviteten til leukocyttene og vil dermed dempe betennelsesreaksjonene disse forårsaker i kroppen. Det kan ta opptil 3 måneders bruk før man får full effekt av legemiddelet. Imurel kan brukes over lengre tid og kombineres ofte med kortison for å kunne holde dosen av begge legemidlene så lave som mulig. Vanligvis skal det tas 1 gang daglig, men dette kan deles over flere doser dersom man får ubehag ved å ta hele dosen på en gang. En av de vanligste bivirkningene ved Imurel er kvalme. Dette kan til en viss grad motvirkes ved å ta tabletten sammen med mat, evt. et glass melk.

Det er viktig å ikke avslutte behandlingen med medikamentet brått, brå avslutning kan gi tilbakefall av sykdommen. Det er også diskutert om Imurel kan minske effekten av spiral som prevensjonsmetode. Imurel kan gi håravfall. I tillegg kan huden bli mer lysømfintlig og bruk av solkrem med høy faktor er viktig.

Sendoxan
Sendoxan brukes stort sett i intervaller, enten som tabletter eller som injeksjoner. Et vanlig behandlingsmønster er å ta en dose hver måned i 6 måneder og deretter hver 3. måned. Tablettene må svelges hele og kan ikke deles eller knuses fordi virkestoffet kan gi irritasjon av spiserøret. Det er svært viktig å ikke drikke alkohol eller spise grapefrukt eller drikke grapefruktjuice når man bruker medikamentet fordi dette kan føre til at medikamentet mister mye av effekten. I tillegg er det svært viktig å drikke mye under behandlingen ellers så kan man få en spesiell type kjemisk urinveisinfeksjon. Sendoxan er fosterskadelig og både menn og kvinner bør bruke prevensjon under behandlingen og 3 måneder etter avsluttet behandling.

Methotrexat/Emthexat
Dette medikamentet virker mindre undertrykkende på immunsystemet og mer direkte på betennelsene enn de andre legemidlene i gruppen. Det brukes derfor oftere ved leddgikt enn ved Lupus. Som oftest doseres Methotrexat 1 gang pr uke, men dosen kan også deles opp sånn at man tar 2-3 doser i løpet av 24 t en gang i uka. Tablettene skal tas sammen med et lett måltid. For å minske bivirkninger av medikamentet foreskriver legene ofte folsyre i tillegg som tas de dagene i uka man ikke tar Methotrexat.

Cellcept
Cellcept brukes som oftest hvis man ikke har fått god nok effekt eller uakseptable bivirkninger av andre medikamenter. Legemiddelet er ikke godkjent for refusjon på blå-resept, men man kan få innvilget individuell refusjon etter legesøknad til trygdeverket. Medikamentet skal helst tas på tom mage. Dette skyldes at opptaket av legemiddelet blir dårligere hvis det tas sammen med mat og. En halv time før måltid vil som oftest være tilstrekkelig for å forsikre seg om at virkestoffet blir tatt opp på best mulig måte. De må eller ikke tas på samme tid som midler mot halsbrann og syre oppstøt, syrenøytraliserende midler (f. eks Link og Novalucid), da dette vil føre til redusert opptak og effekt av Cellcept. Tablettene må ikke knuses eller tygges ettersom virkestoffet er irriterende for slimhinnene i svelg, spiserør og magesekk. Oppbevares i ytteremballasjen fordi tablettene er følsomme ovenfor fukt. I tillegg er det viktig å beskytte seg mot UV-stråler ved å begrense soling og bruke sunblock fordi huden kan bli mer følsom for sol ved bruk av legemiddelet og en har sett en noe økt risiko for hudkreft hos pasienter som er behandlet med Cellcept.

SYMPTOMLINDRENDE MEDIKAMENTER

ANTIFLOGISTIKA
Dette er en fellesbetegnelse for en rekke betennelsesdempende og smertelindrende medikamenter. Et annet navn på disse er NSAIDs (Non Steroid Anti Inflamatory Drugs) Disse kan tas på fast basis eller ved behov, men de har ingen langtidsvirkende effekt på sykdommen, de lindrer kun symptomer som hevelse, stivhet og smerter. Alle disse midlene kan virke irriterende på mageslimhinnen og personer som har problemer med magesår, høy produksjon av magesyre og andre plager relatert til magesekken kan oppleve at disse plagene øker ved bruk av medikamentene. Man bør være forsiktig med å ta disse sammen med blodfortynnende medisiner uten å ha diskutert dette med legen først. Noen eksempler på disse medikamentene er: Ibux/Ibuprofen/Ibumetin/ Brufen, Naproxen/Naprosyn/Alpoxen/ Napren, Brexidol, Pirox/Piroxicam, Orudis/Ketoprofen, Mobic/Meloxicam, Cataflam/Diklofenac/Voltaren/Modifenac/ Athrotec

ANDRE SMERTESTILLENDE
Eksempler på andre medikamenter som kun virker smertestillende og ikke har noen betennelsesdempende effekt er Paracet/Panodil/Pinex/Paracetamol og Paralgin Forte og Pinex Forte. Alle disse inneholder paracetamol som virker smertestillende. Paralgin Forte og Pinex Forte inneholder i tillegg kodein som virker smertestillende ved å omdannes til morfin i kroppen. Det er derfor en viss tilvenningsfare ved bruk av Paralgin Forte og Pinex Forte. De to bivirkningene en bør være oppmerksom på er at høye doser med paracetamol over lengre tid kan virke skadelig for leveren. Med høye doser over lengre tid tenker en seg en dose på mer enn 4 gram (8 vanlige tabletter) i døgnet hver eneste dag i mange måneder og år. Hvis en bruker så mye paracetamol kan det være en ide å ta opp dette med legen sin og prøve noen andre smertestillende i tillegg eller i stedet for. I tillegg kan en få medikamentindusert holdepine, dvs. at man kan få hodepine hvis man slutter å bruke medikamentet.

Til slutt: Noe som er viktig å merke seg. Alt som står om legemidler, bruksområde og dosering her er bare generelle anbefalinger. Snakk gjerne med legen din om medikamentbruk, men ikke gjør endringer på egenhånd. Mange legemidler interagerer med hverandre – dvs. at de kan øke effekten av hverandre, nedsette effekten av hverandre eller sammen gi store og kanskje til og med livsfarlige bivirkninger. Det samme gjelder legemidler og en rekke naturlegemidler og legemidler en får kjøpt uten resept. Så når en bruker mange legemidler fra før bør man ta så godt vare på seg selv at man spør fagpersoner før en prøver ut noe på egenhånd. Og alle kropper er forskjellige, så den dosen og det legemiddelet en annen får passer kanskje ikke for deg.

Kort om kortison

Hva er kortison?
Hydrokortison (eller kortisol) er et stoff som produseres i binyrebarken. Binyrene er små, men viktige organer som ligger ovenfor hver nyre. Her produseres også andre hormoner. Produksjonen av kortisol styres av et hormon fra hypofysen. Produksjonen er størst om morgenen men kan tidobles ved stress av psykisk eller fysisk art.

Mange medisiner inneholder kortison, men de som kanskje er mest vanlig i bruk for lupuspasienter er Prednisolon og Prednison. Når man gir tilskudd av kortison ved revmatiske sykdommer er det fordi dette stoffet er et av de mest mageeffektive betennelsesdempende midler vi kjenner. Prednisolon virker derfor svært bra på stivhet, smerte, leddhevelse, tretthet og feber.

Hvordan skal medisinen tas?
Vanligvis innledes behandlingen med den høyeste dosen som gradvis reduseres til en bestemt vedlikeholdsdose. Når behandlingen skal avsluttes bør dosen reduseres gradvis. Legen informerer om hvordan dette skal gjøres. Prednisolon fås som tabletter eller mikstur. Vanligvis tar man medisinen en gang pr. døgn, men noen ganger taes medisinen en gang hvert annet døgn, og enkelte ganger flere ganger om dagen. Man bør ta medisinen sammen med litt mat og minst 1/2 glass med drikke for å redusere eventuelle plager fra magen/ tarmen. Ved mye morgenstivhet kan det hjelpe å ta medisinen 30-60 minutter før man står opp.

Bivirkninger ved kortisonbehandling
Bivirkningene er avhengige av dose og behandlingstid, og opphører når man slutter med medisinen. De vanlige bivirkningene er økt matlyst, vektøkning, tendens til væskeopphopning i kroppen, endret fettfordeling med rundhet i kinn, ansikt og mage. Dette går tilbake når dosen reduseres eller behandlingen avsluttes. Hvis man går raskt opp i vekt kan noen få strekkmerker i huden. I enkelte tilfeller kan man få litt magebesvær. Noen opplever psykiske bivirkninger. Det vanligste er rastløshet, noen får problemer med å sove og kan bli oppstemte. Noen kan også oppleve humørsvingninger. Når Prednisolon tas sammen med et NSAID («non-steroide antiinflammatory drugs», inkluderer blant mange andre medisiner med virkestoffer som ibuprofen og naproksen.) øker risikoen noe for magekatarr/magesår, særlig når dosen er høy. Kortisonbehandling fører til noe økt tap av kalk fra skjelettet og enkelte kan utvikle beinskjørhet ved behandling med store doser over lengre tid. Dette kan forebygges ved samtidig å ta kosttilskudd med kalk og Dvitaminer som forebygger benskjørhet. Veksthemming kan også forekomme ved langvarig behandling med store doser. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å få tilførsel av veksthormon.

Avslutning av kuren
Kortison er et livsviktig hormon. Ved ekstra tilførsel vil kroppens egen produksjon avta. Derfor må medisinen trappes ned over tid slik at kroppen får tid til å gjenoppta egenproduksjonen. Hvis man brått slutter å ta medisinen vil man kunne få en rekke symptomer, f.eks trøtthet, kvalme, magesmerter og ulike abstinenssymptomer. Dessuten kan sykdommen man behandles for blusse opp igjen. Alle endringer i medisinen må derfor avtales med din egen lege. Brukt på riktig måte kan kortison gi mange pasienter en bedre hverdag og fri fra mange av sine plagsomme symptomer. Kortison har imidlertid mange mulige bivirkninger og det er viktig at du og legen din er helt enige om hvordan medisinen skal brukes.

Tips og råd for bruk av kortison

  • Kortison skal fortrinnsvis tas om morgenen.
  • Ha alltid nok kortison tilgjengelig slik at det ikke blir ufrivillige pauser i behandlingen hvis du går tom for medisin.
  • Hvis du bruker kortisontabletter og får feber, større skader, kvalme, brekninger eller diaré må du kontakte lege. Ved sykdom/skade øker kroppens kortisonbehov. Utsettes kroppen for et kraftig stress, f.eks. en alvorlig infeksjon, kan det være nødvendig å øke Prednisolondosen i noen dager. Ta i tilfelle kontakt med lege.
  • Hvis du har problemer med syre i magen eller sure oppstøt bør du unngå kaffe, tobakk, alkohol, dispril og betennelsesdempende medisiner som for eksempel Ibux, Naproksen osv.
  • Hvis du har uforklarlig mye tørste og tisser oftere enn vanlig kan det være et tegn på begynnende sukkersyke og lege bør kontaktes.
  • Legen din vil prøve å begrense kortisonkuren til så kort tid som forsvarlig og i minste dose som gir god nok virkning. Følg legens anvisning veldig nøye.

 

Alternativ til østrogen ved overgangsalder

Dette leserbrevet sto på trykk i Lupusposten nr. 1 2006.

Vi er vel flere med lupus som er i, eller nærmer oss, den berømmelige overgangsalderen. Noen merker ikke noe særlig til denne ”overgangen”, mens andre kan være ganske så plaget. Selv opplevde jeg hyppige hetetokter, som var svært så ubehagelige. Svetten rant, og jeg følte meg veldig utilpass. Nattesøvnen ble også dårlig som følge av dette. Ettersom jeg tidligere har hatt blodpropp, ønsket jeg ikke å bruke kunstig østrogen. En annonse for det naturlige kosttilskuddet Tofupill fikk meg til å prøve dette produktet. Jeg er generelt skeptisk til det enorme utvalget av helsekostprodukter som finnes på markedet, men må innrømme at reklamen virket såpass overbevisende at jeg ønsket å prøve produktet. Følte meg så plaget av hetetoktene at ethvert forsøk på å minske disse var verdt et forsøk! Og til min overraskelse virket de på meg etter ganske kort tid. Jeg tar bare én tablett om dagen, og når det er slutt på tablettene, kan jeg vente et par måneder før jeg starter på’n igjen! Så er du kommet i overgangsalderen, og ikke kan eller ønsker å bruke østrogen i kunstig form, så kan jeg anbefale dette kosttilskuddet, som er østrogen i naturlig form. Det er verdt er forsøk!

Legemidler på utenlandsreise

Bruker du faste medisiner er det et par ting du skal huske på ved reise. Sørg for at du har nok medisiner med deg, og at de blir riktig oppbevart. Du bør også sjekke om landet du reiser til har spesielle regler for medbragte medisiner. Slike regler kan variere fra land til land. Schengen-land har egne retningslinjer. Følgende land deltar i dag i Schengen-samarbeidet: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia,Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Ved reise til land som deltar i Schengen-samarbeidet bør du for enkelte medisiner ha med deg en Schengen-attest. Dette gjelder narkotikaklassifiserte medisiner som visse sovemidler, beroligende og sterke smertestillene. Statens legemiddelverk har utarbeidet en liste over de legemidlene i Norge som er omfattet av Schengen-bestemmelsene (Word-format) (PDF-format).

Attesten får du skrevet ut på apoteket, og den er gyldig for 30 dager. Dette innebærer at du kan ha med deg nødvendige narkotikaklassifiserte legemidler i en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk.

Vil du ha utskrevet Schengen-attes må du ofte ha med deg pass som dokumentasjon. Ber du om attest fra et annet apotek enn det som utleverte den aktuelle medisinen, må du i tillegg ha med deg medisinpakningen med apoteketiketten på eller resept/reseptkopi som dokumentasjon.

Når man har med seg reseptpliktige legemidler til sitt personlige bruk på reiser til utlandet, bør en alltid være forberedt på å kunne dokumentere at man er den rettmessige eier av legemidlene. Ved passering av den norske grense vil for eksempel legeerklæring, kopi av resept eller originalemballasjen fra det norske apoteket kunne tjene som dokumentasjon på eierskapet. Legemidler bør som hovedregel oppbevares i originalemballasjen fra produsenten.