Archive for Alternativ behandling

Smerte og smertemestring

Sykt aktiv (Norsk revmatikerforbund) holdt fredag 24.05.13 et nettbasert seminar som man kunne følge live fra sin egen stue og sende inn kommentarer til underveis via chat og facebook. Read more

Hva er det som virker?

Noen av oss føler oss som forsøkskaniner når legene kommer med den ene biologiske medisinen etter den andre, og det er sjelden mangel på gode råd hvis man forteller at man har en revmatisk sykdom. Noen har en tante som ble SÅ mye bedre av omega 3, en venninne føler seg nesten frisk etter å ha kuttet ut gluten, og hva med alle historiene om de som har blitt bedre av LDN?

Når du surfer på nettet og ser reklame for diverse produkter, så skjønner du fort at det er grunn til å være skeptisk. Men hva med alle disse pasientene som står fram og forteller om behandlinger som har endret livet deres og gjort dem friske? De lyver ikke, og prøver ikke å lure oss. Kanskje burde vi gi det en sjanse? Read more

LDN – Lavdose naltrekson

Etter et TV2-innslag tidligere i år har lavdose naltrekson (eller naltrexon) fått stor oppmerksomhet som en alternativ behandlingsform ved forskjellige sykdommer.

Medisinen er et stoff som binder seg til opioid-reseptorer og dermed blokkerer for kroppens naturlige smertestillende stoff endorfiner, og opioider som morfin. Når reseptorene for endorfiner blokkeres på denne måten er hypotesen at kroppen begynner å produsere mer endorfiner for å kompensere, og at det har en positiv effekt på både smerter og andre symptomer.

​Legemiddelverket har utarbeidet kortfattet informasjon som kan være til hjelp for leger som møter pasienter som vil prøve lavdose naltrekson (her forkortet ytterligere av Lupuspostens redaksjon).

Hva er naltrekson?
Naltrekson er en opiatantagonist som blokkerer virkningen av morfinlignende stoffer. Det har tidligere vært godkjent som legemiddel til bruk ved narkotikamisbruk i Norge. Vanlig dosen ved denne bruken var 50 mg daglig.

Hva er lavdose naltrekson?
Lavdose naltrekson er doser på 3-4,5 mg som brukes i behandlingen av forskjellige sykdomstilstander. Mest omtalt er behandling av multippel sklerose, men lavdose naltrekson har også blitt brukt ved en lang rekke andre tilstander, blant annet HIV/AIDS og fibromyalgi.

Hva sier forskingen?
Det er gjort noen pasientundersøkelser som ikke er tilstrekkelige til å konkludere med at lavdose naltrekson er et alternativ til etablert behandling. I studier på multippel sklerose og Crohns sykdom kan man ikke utelukke en viss positiv effekt. Det er i dyremodeller vist at endogene opioider kan påvirke autoimmun hjernebetennnelse. Lavdose naltrekson kan ha en viss effekt ved fibromyalgi i følge en nylig publisert studie. (Det finnes ingen anerkjente studier av LDN og lupus, Red. anm.)

Hva skal legen gjøre dersom en pasient ønsker å prøve lavdose naltrekson?

Det vanskeligste punktet for legen vil ofte være å vurdere om det er tilrådelig at pasienten slutter med pågående behandling, for eksempel av multippel sklerose. Det vitenskapelige grunnlaget er for svakt til at det kan gis et sikkert svar på dette. Legen bør unngå å avslutte dokumentert behandling. Det kan eventuelt være aktuelt å gi lavdose naltrekson i tillegg til annen behandling. Uansett hvilken løsning legen velger i samråd med pasienten, er grundig oppfølging viktig.

Vær oppmerksom på at lavdose naltrekson kan oppheve virkningen av opiatholdige smertestillende  legemidler.

Risikoen for alvorlige bivirkninger direkte relatert til lavdose naltrekson anses som liten. Risikoen vil først og fremst være knyttet til manglende effekt på den underliggende sykdom.

Legene ved Rikshospitalet vil ikke skrive ut resept på denne medisinen til pasienter med lupus, fordi det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at slik behandling virker mot lupus. Legen vi snakket med var også svært skeptisk til at den samme medisinen skulle kunne virke både mot HIV/AIDS hvor immunsystemet ødelegges og mot lupus hvor immunsystemet er for aktivt og angriper kroppen, men var åpen for at den kanskje kunne lindre felles symptomer som smerter. På grunn av manglende forskning er lite vi faktisk vet, og Rikshospitalet har derfor tatt det standpunktet at de vil vente på mer forskning før de vil gi preparatet til sine pasienter. Men fordi det ser ut til å være lite bivirkninger knyttet til lavdose naltrekson, så har de forståelse for at noen pasienter ønsker å prøve preparatet. Dette må i så fall gjøres gjennom fastlegen som må ta ansvar for behandlingen og sette seg inn i tilgjengelig dokumentasjon om mulige fordeler og ulemper ved lavdose naltrekson.

D-vitamin

D-vitamin-nivået har direkte sammenheng med alvorlighetsgraden av SLE, viser nyere forskning. Studien fant også at personer med lavt D-vitamin-nivå oftere utvikler SLE, enn personer med høyt D-vitamin-nivå.

Read more

Ginseng og autoimmune sykdommer

Personer med autoimmune sykdommer, som SLE, MS og leddgikt anbefales å være forsiktig med bruk av ginseng, fordi det kan stimulere immunforsvaret og gi negativ effekt.

Vi har forhørt oss litt om bruk av Ginseng, siden vi stadig hører at det skal gi ekstra energi.

 

Ernæringsfysiologen er skeptisk og mener at overstimulering kan virke negativt og tror det er viktigere å jobbe med fatigue i fra ulike hold som kosthold, frisk luft, fysisk aktivitet, hyggelige opplevelser, knytte seg til og få hjelp av gode fagfolk, osv.

 

Leger og sykepleiere på Rikshospitalet innrømmer at de har for lite kunnskap om temaet og henviser videre til NIFAB – Nasjonalt Informasjonssenter for Alternativ Behandling. De sier at blandingsprodukter som Gerimax inneholder flere stoffer, og, kan ha flere og andre sikkerhetsaspekter knyttet til seg. Derfor kan man heller ikke automatisk overføre hva forskningen sier om effekt på panax ginseng til å gjelde for Gerimax eller andre blandingsprodukter hvor denne urten inngår. Deres konklusjon for Gerimax blir derfor at det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av Gerimax mot noen lidelser. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av Gerimax, regner ikke NIFAB dette som solid dokumentasjon. Ellers viser de til http://nifab.no/faktaark/ginseng og i følge deres kilde Natural Medicines bør personer med en autoimmum sykdom unngå å bruke panax ginseng. Begrunnelsen for dette er at panax ginseng ser ut til å stimulere immunforsvaret, og teoretisk sett kan forverre tilstanden hos personer med autoimmune sykdommer som MS, SLE og leddgikt.

 

Alternativ tilnærming

Behandlinger med god vitenskapelig dokumentasjon:
DHEA (dehydroepiandrosteron): Flere undersøkelser viser at DHEA kan ha effekt, spesielt mot fatigue. Men det finnes også undersøkelser som ikke har klart å påvise en slik effekt. Bivirkninger som stemmeforandringer, kviser og økt behåring hos kvinner (skjeggvekst) er ikke uvanlig.

Behandlinger med uklar eller motstridende vitenskapelig dokumentasjon:
Kobber ser ikke ut til å ha noen effekt. Linfrø og linfrøolje er gode kilder til omega-6, men det for tiden mangel på sterke bevis for at dette skal ha positiv effekt på lupuspasienter. Mange hevder at omega-3-fettsyrer skal være gunstig, men de vitenskapelige bevisene er ikke overbevisende, og mer forskning må til for at man skal kunne si noe sikkert. Psykoterapi: Det er motstridende meninger om hvorvidt gruppe-terapi reduserer psykiske plager og medisinske symptomer og gir bedre livskvalitet for kvinner med SLE. Pycnogenol er medikamentnavnet på et planteekstrakt som kan være nyttig som en andre-linje behandling for å redusere betennelse, men også dette preparatet krever mer forskning før man kan si noe sikkert om effekten. Timianekstrakt: Føreløpige resultat indikerer at ledd- og hud-problemene assosiert med lupus kan bli mindre ved bruk av timianekstrakt, men kliniske forsøk med godt forskingsdesign må til før man kan abefale timianekstrakt til slik bruk. I følge Natural Standard Monograph bør man også unngå å bruke timianekstrakt hvis man tar immundempende medisiner eller har hatt en organtransplantasjon.

Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

I 2006-07 hadde 48,7 % av befolkningen i Norge brukt en eller annen form for alternativ behandling, i følge NIFABs undersøkelse fra 2007. Det er nesten fem ganger så mye som for ti år siden. Behandlingsformene som ble brukt mest var massasje, akupunktur, soneterapi, homøopati og healing. Pasienter med kroniske lidelser bruker ofte alternativ behandling som et supplement til det offentlige helsetilbudet, og oppgir da gjerne ønsker om økt generelt velvære og livskvalitet som årsaker til bruken.

Undersøkelser viser at de fleste norske helsearbeidere er positive til at pasienter også kan få motta alternativ behandling på sykehus. Legene oppgir generelt at de har for lite kunnskap om alternativ behandling.

Nettsidene til NIFAB inneholder mye informasjon om forskjellige behandlingsformer. Her kan du også finne informasjon om hva alternativ behandling egentlig er, hvordan du kan finne og velge en behandler og vurdere den informasjonen du får. I tillegg tar de for seg lovgivningen rundt alternativ behandling og pasientrettigheter.

 

Rett kompetanse til rett tid
Ved plager, symptomer eller sykdom bør alltid lege eller annet autorisert helsepersonell oppsøkes først. NIFAB fraråder sine brukere å oppsøke alternativ behandler i stedet for lege eller annet autorisert helsepersonell.

Informer din lege og din alternative behandler
Hvis du bruker alternativ behandling, kan dette som oftest skje samtidig med at du mottar skolemedisinsk behandling. Men vær oppmerksom på at kombinasjon av alternative behandlingsformer og preparater med skolemedisinsk behandling og legemidler i gitte tilfeller kan føre til uønskede eller alvorlige bivirkninger. Det er derfor viktig å ha en åpen dialog med både din lege og din alternative behandler om de behandlingsvalg du tar.
Spesielt viktig å huske er det at naturlegemidler, naturmidler og kosttilskudd kan ha uheldige effekter. Virkningen av ett middel kan påvirkes eller forandres av et annet middel, og endringen i virkning er vanligvis uforutsett og uønsket/ negativ. Dette kan være at effekten av det ene midlet svekkes, eller at det skjer en uventet, sterkere reaksjon. NIFAB oppfordrer den som vurderer eller benytter slike produkter i sin egenbehandling å alltid opplyse sin lege om dette, og særskilt hvis man får mistanke om bivirkninger.

Informasjonen er hentet fra www.nifab.no, og bearbeidet av Oslo og Akershus lupusgruppe, som håper å kunne invitere til temamøte med foredragsholder fra NIFAB på nyåret.

Linnex mot muskel- og leddsmerter

Linnex er en varmesalve i stiftform som benyttes for å lindre generell ømhet og verk i muskler og ledd. Linnex inneholder salicylat, chilipepper, kamfer og mentol. Salicylat er klassifisert som smertestillende og betennelsesdempende. Chilipepper, kamfer og mentol virker lokalt i huden og gir lindring og økt blodtilførsel. Stiften påføres huden enkelt, ved å stryke 1-2 tynne lag direkte på problemområdet. Effekten oppnås innen 10-15 minutter.

 

Salicylat i kremer, salver, stifter og geler for topisk administrasjon har også en irriterende effekt og virker smertelindrende ved å avlede (counter irritation) den opprinnelige smertefølelsen. Generelt benevnes disse stoffene som “rubefacients”, det vil si stoffer som smurt på hud virker irriterende og gir en rødfarge. Rødfargen kommer av at stoffene virker på blodkar i huden som utvides, noe som gir økt blodtilførsel til stedet og varmefølelse.

Kamfer virker også som “rubefacients” og er mye brukt i produkter for revmatiske smerter, leddbetennelser, ømme muskler, forstuinger bloduttredelser og kløe. I dag brukes mest ren kamfer løst i en nøytral oljebase.

Capsaicin er stoffet som gir chilipepper den skarpe smaken. Anvendt på huden vil capsaicin gi en følelse av varme og lindring ved aktivering av en spesifikk reseptor i sensoriske nerveceller. Dette etterfølges av “desentisitation” ved vedvarende eksponering, noe som reduserer og opphever andre smertestimuli. Kliniske tester med topisk capsaicin brukt ved en rekke forskjellige tilstander forbundet med smerte har vist effekt. Det kan i enkelte tilfelle ta dager og uker før god effekt oppnås.

Når mentol påføres huden vil det føles kjølig, etterfulgt av en svakt smertestillende effekt. Først gir mentol en stimulering av nerver som gir signaler om kulde, etterfulgt av paralyse av nerver som overfører smertesignaler. Mentol utvider også blodkarene i huden.

Linnex er så kraftig at den er ubehagelig på områder med tynn hud, som lysken, halsen og ansiktet. Effekten øker under aktivitet og ved varme. Linnex anbefales derfor ikke i forbindelse med badstue, solarium, varm dusj eller ved soling.

 

Kilde: www.linnex.no

Min erfaring med akupunktur

 

Min efaring så langt er dessuten at akupunktur setter i gang sirkulasjonen i energibanene i kroppen, hjelper mot spenninger og kan lindre og hindre andre symptomer og plager (f.eks. stoppe en forkjølese før den setter seg, lindre menstruasjonssmerter). Etter behandling er jeg mer avslappet og jeg opplever ofte fornyet energi. Men noen ganger blir jeg veldig trøtt og slapp og trenger hvile. Sånn sett hjelper behandlingen meg til å bli bevisst på hvordan jeg har det og hva kroppen min trenger. I en travel hverdag er det fort gjort å glemme de nødvendige pausene.