Archive for Adopsjon

Adopsjon og SLE : Brev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

I Barne- og familiedepartementets retningslinjer for undersøkelse og godkjenning av adoptivhjem (Rundskriv om utenlandsadopsjon, utgitt i september 1998) stilles det krav om at søkerne må ha god helse både fysisk og psykisk. Samtidig må det etter en konkret vurdering legges vekt på at foreldrene skal utgjøre en omsorgsenhet. Det må vurderes hvorvidt sykdom kan tenkes å få betydning for søkernes evne og muligheter til å gi barnet tilstrekkelig omsorg og trygghet over tid. Hvis noen av søkerne har hatt en alvorlig sykdom som er behandlet med tilfredsstillende resultat, kan det etter omstendighetene bli snakk om en symptomfri periode.

 

Departementet har også gitt noen kommentarer til dette med helse i de samme retningslinjene. Her fremgår det at ”Noen søkere har fysiske sykdommer som kan reguleres med medisiner. Enkelte sykdommer kan avhjelpes med medisiner, men har en usikker prognose eller krever medisiner som gir bivirkninger. Andre sykdommer kan gi kroniske smerter som gjør at man ikke kan være i jobb eller må ta spesielle hensyn til seg selv. Det samme vil kunne gjelde ulike former for funksjonshemninger, selv om funksjonshemming i seg selv ikke vil være grunnlag for å avslå en adopsjonssøknad. Det avgjørende for om godkjenning skal gis må være hvorvidt sykdommen eller funksjonshemningen hos søkerne til sammen har betydning for deres omsorgsevne i dag og i fremtiden. Et annet sted i retningslinjene fremgår det at det må legges til grunn et fremtidsperspektiv på 15 – 20 år ved behandling av søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet. Man må med andre ord kunne anta at søkerne skal være i stand til å takle omsorgsoppgaver i lang tid fremover når det gis godkjenning til adopsjon.

Dette er de generelle bestemmelsene. Retningslinjene gir ikke grunnlag for å si at det i Norge er et generelt forbud mot at personer med diagnosen SLE kan adoptere. Når én eller begge søkerne har en kronisk sykdom, har det vært fast praksis at de medisinske opplysningene i saken blir forelagt en uavhengig lege for vurdering og tilrådning. Tidligere har dette vært legen i Faglig utvalg for adopsjonssaker. Nå, som det er våre fem regionkontor som behandler søknader om adopsjon i førsteinstans, vil de helsemessige opplysningene bli forelagt den legen regionkontorene har knyttet til seg som medisinsk sakkyndig. Dette innebærer at hver enkelt sak vil bli vurdert på grunnlag av de foreliggende opplysningene. Den sakkyndige legen vil normalt sette seg i kontakt med søkers behandlende lege, eventuelt også med det medisinske miljøet i Norge som har best kjennskap til den aktuelle sykdommen. På denne bakgrunn vil den medisinsk sakkyndige gi et faglig begrunnet råd i saken. Dette rådet vil bli selvsagt bli tillagt stor vekt ved den endelige vurderingen av søknaden.

SLE beskrives og må dermed også i utgangspunktet vurderes som en alvorlig og kronisk revmatisk sykdom, hvor det ofte knytter seg stor usikkerhet til den videre prognose eller sykdomsutvikling. SLE kan angripe mange av kroppens organer, og kan dermed gi en rekke både forskjellige og varierende plager. Dette tilsier at adopsjonsmyndighetene må sørge for at søknader fra personer med diagnosen SLE er meget godt opplyst, særlig med tanke på forventet eller antatt sykdomsutvikling, før søknaden blir avgjort. Det er for øvrig verdt å merke seg at mange av de landene Norge har et etablert adopsjonssamarbeid, stiller strengere krav til søkernes helsemessige forutsetninger enn de føringene som fremgår av de norske retningslinjene. Dette innebærer for enkelte søkere at søknaden kan bli avslått i barnets opprinnelsesland, selv om søkerne er godkjent i Norge.

Konklusjon
Uansett hvilken sykdom eller kronisk lidelse det er snakk om, foreligger det ikke et generelt forbud mot adopsjon. På den annen side: Jo alvorligere sykdommen regnes for å være, og jo mer sykdommen eller den kroniske lidelsen virker inn på søkernes muligheter til vanlig/normal livsutfoldelse og dermed også muligheter til å være en stabil og trygg omsorgsperson for (et eventuelt krevende) barn, både på kort og lang sikt, jo større sjanse er det for at det kan bli gitt avslag på søknaden. Og videre: Jo mer usikkerhet det knytter seg til sykdomsutvikling og prognose i årene fremover, jo større sjanse vil dette også gi for at det kan bli gitt avslag.

Vårt råd til søkere som lider av alvorlige sykdommer eller kroniske lidelser, er at de drøfter dette med forventet sykdomsutvikling og usikkerheten som knytter seg til dette grundig med sin behandlende lege, og eventuelt også med spesialist på sykdommen eller lidelsen, før de eventuelt starter adopsjonsprosess. Personer med diagnosen SLE må være forberedt på at det kan bli gitt avslag på søknaden på grunn av den usikkerhet som knytter seg til fremtidig sykdomsutvikling, men det vil aldri være slik at dette er tatt stilling til før søknaden er fremmet. Med dette har jeg redegjort for det faglige utgangspunktet og aktuelle innfallsvinkler for behandling av søknader hvor én eller begge søkerne har en alvorlig kronisk lidelse eller andre helsemessige plager som kan ha betydning for mulighetene til å gi et adoptivbarn god og trygg omsorg både på kort og lang sikt. Behandlingen og utfallet av den enkelte sak vil avhenge av det bildet som totalt sett tegner seg ved grundig gjennomgang av alle sakens dokumenter, herunder også de råd som innhentes fra de medisinsk sakkyndige.

Med hilsen
Morten Stephansen
avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Tlf: 24 04 40 10
morten.stephansen@bufdir.no