Archive for Om sykdommen

Tolkning av ANA-prøver ved SLE

Antinukleære antistoffer, ANA, er antistoffer er fellesbetegnelse på en gruppe antistoffer som bindes til elementer i cellekjernen og som har diagnostisk verdi ved visse systemiske bindevevssykdommer, spesielt for SLE. Det finnes mange ulike typer av antinukleære antistoffer som har stor diagnostisk verdi, blant annet anti-DNA, anti-SM og anti-RNP, men hva betyr egentlig disse prøvesvarene? Her får du en liten innføring basert på ulike kilder innen revmatologisk forskning og håndbøker for prøvetaking og analyser. Read more

ANA-test

ANA-test
Antinukleære antistoffer (ANA)- testen brukes som en primær test for å evaluere en person for autoimmune sykdommer som påvirker en rekke vev og organer i kroppen (systemisk) og er oftest brukt som en av de tester for å hjelpe diagnostisere SLE .
ANA er en gruppe av autoantistoffer produsert av en persons immunsystem, når det ikke klarer å tilstrekkelig skille mellom «selv» og «ikke-selv.» De treffer målrettede stoffer som finnes i kjernen av en celle og forårsaker organ- og vevsskade.
Avhengig av en persons tegn og symptomer og den mistenkte lidelsen, kan ANA testing anvendes sammen med eller etterfulgt av andre autoantistofftester. Noen av disse testene er ansett som grupper av den generelle ANA test, og påvise nærvær av antistoffer som er rettet mot spesifikke stoffer i cellekjerner, inkludert anti-dsDNA, anti-cent, anti-nukleolært, anti-histon og anti-RNA-antistoffer. En ENA panel kan også benyttes i følge opp et ANA.
Disse tilleggstester brukes i forbindelse med en persons sykehistorie til å diagnostisere eller utelukke andre autoimmune lidelser, for eksempel Sjögrens syndrom, polymyositt og sklerodermi.

Ulike laboratorier kan bruke ulike testmetoder for å påvise ANA. To vanlige metoder omfatter immunotest og indirekte fluorescerende antistoff (IFA). IFA regnes som gullstandarden. Noen laboratorier vil bruke immunotest for ANA og bruke IFA for å bekrefte positive eller tvetydige resultater.
• Indirekte fluorescerende antistoff (IFA) -dette er en metode hvor en persons blodprøve blandes med celler som er festet til et lysbilde. Autoantistoffer som kan være til stede i blodet, vil reagere med cellene. lysbildet er behandlet med et fluorescerende antistoff-reagens og undersøkt under et mikroskop. Nærvær (eller fravær) og mønster av fluorescens noteres.
• Immunotester – disse fremgangsmåtene er vanligvis utført på automatisert instrumentering, men kan være mindre sensitive enn IFA i å påvise ANA.
Andre laboratorietester er forbundet med tilstedeværelse av inflammasjon, slik som senkning (SR) og / eller C-reaktivt protein (CRP), kan også bli brukt til å evaluere en person for SLE eller andre autoimmune sykdommer.

Når tar man disse testene?
ANA test er bestilt når noen viser tegn og symptomer som er forbundet med en systemisk autoimmun lidelse. Personer med autoimmune sykdommer kan ha en rekke symptomer som er vage og uspesifikke og som endrer seg over tid, gradvis forverres, eller veksle mellom perioder med oppbluss og remisjon. Noen eksempler på tegn og symptomer inkluderer:
• Lavgradig feber
• Vedvarende tretthet, svakhet
• Leddgikt-lignende smerter i ett eller flere ledd
• Rødt utslett (for lupus, en som ligner en sommerfugl over nese og kinn )
• Hudlysfølsomhet
• Hårtap
• Muskelsmerte
• Nummenhet eller prikking i hender eller føtter
• Betennelse og skade på organer og vev, inkludert nyrer, lunger, hjerte, Pericard, sentralnervesystemet, og blodkar

Se også artikkelen om hvordan de ulike ANA-prøvene blir tolket.

Presentasjon fra foredrag 17. april 2015

På seminaret på Rikshospitalet i april, holdt Gudrun E. Nordby et foredrag om lupus. Presentasjonen finner du her: SLE April 2015

Konklusjonen hennes er at behandling skal startes tidlig, mangeartet behandling og god smertebehandling er viktig, sykdomsmodifiserende behandling skal brukes tidlig, i kombinasjon med gamle og nye medikamenter, og at individualisert behandling er viktig.

Jaccouds artropati

Denne artikkelen er skrevet av Trude Wessel Thilesen, som selv har Jaccouds artropati. Ta kontakt på redaksjon@sle.no viss du ønsker å publisere noe du har skrevet.

Sigismond Jaccoud var en berømt sveitsisk lege, født i Genève i 1830, og død i 1913. Ble mest kjent for sine foredrag om Jaccoud syndrom som for alltid ble bevart i medisinsk historie.

Jaccouds artropati (JA) er en tilstand karakterisert klinisk av ‘reversibel’ felles misdannelser som svanehalsfingrer, haiketommel, ulnaravvik og hallux valgus, sammen med et fravær av articular erosjoner på et vanlig røntgenbilde. JA ble først beskrevet i pasienter med revmatisk feber (RF), men denne lidelsen er sjeldent blitt den viktigste kliniske enheten. Knyttet til JA i dag er systemisk lupus erythematosus (SLE). JA har også blitt beskrevet i andre bindevevssykdommer og infeksjoner som neoplasi. Generelt, er dens utbredelse i SLE eller RF rundt 5%. Hva som utløser JA er ikke kjent, men noen forfattere har foreslått en forbindelse til hypermobilt syndrom. Flere studier har forsøkt å identifisere en tilknytning av ulike antistoffer til JA i SLE pasienter, men funnene tillater ikke tegning av en sikker slutning. Nyere bildeteknikker som magnetisk resonans og høy ytelse ultrasonography (ultralyd) har avdekket tilstedeværelsen av små erosjoner i leddene av noen pasienter med JA. For tiden er behandling for JA konservative og basert på bruk av ikke-hormonelle inflammatoriske, lave doser av corticosteroider, methotrexat og antimalaria. Rollen kirurgi via omstillingen av vevet rundt felles- eller mer aggressive prosedyrer som arthrodesis og silastic implantat kirurgi må være bevist.
Read more

Depresjon ved SLE

Forskere innen psykiatri og revmatologi har slått seg sammen for å studere depresjon ved SLE, og om det var sammenheng mellom noen sykdomskarakteristikker og depresjon. Konklusjonen deres var at det er flere med SLE som er deprimerte, sammenlignet med den generelle befolkningen, men de kunne ikke finne noen trekk ved sykdommen som gjorde folk mer utsatte for depresjon. Det viste seg at blant de deprimerte SLE-pasientene var det få som ble behandlet med antidepressiva, noe som kan tyde på at depresjon hos SLE-pasienter ofte blir oversett og utilstrekkelig behandlet. Du kan lese mer om forskningen her: http://lup.sagepub.com/content/22/14/1462.abstract?etoc (du får tilgang til hele artikkelen gjennom helsebiblioteket.no)

Smerte og smertemestring

Sykt aktiv (Norsk revmatikerforbund) holdt fredag 24.05.13 et nettbasert seminar som man kunne følge live fra sin egen stue og sende inn kommentarer til underveis via chat og facebook. Read more

Smerter og depresjon kan ha større betydning for fatigue enn sykdomsaktivitet

125 amerikanske lupuspasienter deltok i en studie som undersøkte effekten smerter og psykiske plager har på fatigue (utmattelse). Det er en pågående debatt blant forskere om hvorvidt fatigue skyldes sykdomsaktivitet eller psykologiske faktorer, og det finnes forskningsartikler som konkluderer i begge retninger. I denne analysen var smerte og depresjon de avgjørende faktorene for fatigue og for om pasientene følte at de hadde energi. Forskerne undersøkte også sykdomsaktivitet og sosiodemografiske forhold som utdanning og inntekt, men fant ikke samsvar mellom dette om fatigue. De konkluderer derfor med at fatigue og mangel på energi ikke er en direkte følge av forhøyet sykdomsaktivitet ved lupus. Det er imidlertid mulig at sykdomsaktivitet kan bidra til fatigue ved å påvirke andre variabler som bidrar til fatigue over tid. For eksempel kan økt sykdomsaktivitet føre til smerter og depresjoner som i sin tur forverrer fatigue. Mer komplekse modeller av lupus fatigue er nødvendig for å forstå de mekanismer som kan koble sykdomsaktivitet med fatigue. Slike analyser vil kunne bidra til utvikling av behandlingsformer mot faktorer som fører til fatigue. Men resultatene fra denne og andre studier tyder altså ikke på at reduksjon i sykdomsaktivitet alene vil kunne føre til mindre fatigue og mer energi hos lupuspasienter.

Moldovan, I., Cooray, D., Carr, F., Katsaros, E., Torralba, K., Shinada, S., . . . Nicassio, P. (2013). Pain and depression predict self-reported fatigue/energy in lupus. Lupus, 22(7), 684-9. doi:http://dx.doi.org/10.1177/0961203313486948

Informasjonsskriv til fastleger

Lupus Landsledelsen har fått prof. Hans-Jocob Haga til å skrive et informasjonsskriv til fastleger.

Vi har omtalt informasjonsskrivet i Lupusposten 2 / 2012.

Her finner du hele informasjonsskrivet.

Hvis du finner det nyttig, kan du skrive det ut å ta det med til din fastlege.

 

Fatigue Severity Score

Fatigue Severity Score er en måleskala for å si noe om nivået på fatigue.

Det er satt opp 9 uttalelser om opplevelse av utmattelse i løpet av siste uke. Man svarer på hvor enig man er i hver uttalelse, på en skala fra 1 til 7, der 7 er helt enig. Man legger sammensvarene og deler på 9. I følge Legehåndboka skårer personer med fatigue relatert til SLE, MS eller ME i gjennomsnitt ca 6,5. Fatigue er vanskelig å beskrive både til legen og til omgivelsene, og svakheten med skalaen er at den er svært subjektiv. Kanskje kan den likevel være et utgangspunkt for å forklare hvordan man har det. Read more

Guide for allmennpraktikere

Hva er Lupus?

guide for allmennpraktikere

Av

Professor Hans-Jacob Haga

Read more