Archive for Hjerte- og karsykdommer

En sykepleiers opplevelse av et hjerteinfarkt

Kvinner og hjerteslag (myokardinfarkt – akutt hjerteinfarkt)

 

Visste du at kvinner ofte ikke får de samme dramatiske symptomene som menn når de opplever et hjerteinfarkt – den plutselige, stikkende smerten i brystet, kaldsvettingen, de griper seg til brystet og faller om, slik vi ser i filmene. Dette er historien til en kvinne som opplevde hjerteinfarkt.

Jeg fikk hjerteinfarkt rundt kl. 22:30 UTEN forvarsel, og UTEN noe forutgående følelsesmessig traume man kunne mistenkt for å ha utløst det. Jeg satt og koste meg en kald kveld, varm og god, med den malende katten min i fanget mens jeg leste en interessant historie en venn hadde sendt meg, og jeg tenkte faktisk, ’a-a-h – dette er livet, koselig og varmt i min myke, behagelige stressless med føttene opp i været’.

I neste øyeblikk kjente jeg en slik fæl følelse av magebesvær som du får når du har det travelt, sluker en bit smørbrød og spyler det ned med en slurk vann, og den hastige biten kjennes som om du har svelget en golfball som synker nedover spiserøret i sakte kino, og det er svært ubehagelig. Du skjønner at du ikke skulle ha slukt den så raskt og heller tygget den ordentlig og så drukket et glass vann for å hjelpe på prosessen med å få den ned i magen. Dette var det jeg kjente først. Det eneste problemet var at jeg ikke hadde tatt en bit av noe som helst siden rundt kl. 17 den ettermiddagen.

Etter at det virket som om det hadde gitt seg, var den neste følelsen som små, klemmende bevegelser som gikk oppover RYGGRADEN min (når jeg ser tilbake på det nå, var det antakeligvis aortakramper). De ble raskere etter hvert som de fortsatte å stige oppover til de var under sternum (brystbenet, der man presser rytmisk under gjenopplivningsforsøk). Denne fascinerende prosessen fortsatte oppover til halsen og spredte seg utover til begge kjevene. ’AHA!! NÅ var det slutt på å lure på hva som skjedde – vi har alle lest eller hørt om smerter i kjevene som et av signalene på myokardinfarkt, har vi ikke? Jeg sa høyt til meg selv og katten: ’Kjære Gud, jeg tror jeg får hjerteslag!’

Jeg senket fotstøtten, dumpet katten ned fra fanget og ville ta et skritt framover, men i stedet falt jeg om på gulvet. Jeg tenkte at hvis dette er et hjerteinfarkt, burde jeg ikke gå til det andre rommet hvor telefonen er eller noe annet sted heller … men på den andre siden, hvis jeg ikke gjør det, er det ingen som vet at jeg trenger hjelp, og hvis jeg venter lenger nå, vil jeg ikke være i stand til å komme meg opp. Jeg trakk meg selv opp etter armlenene på stolen, gikk langsomt til naborommet og slo nødnummeret … Jeg fortalte henne at jeg trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt på grunn av trykket som bygget seg opp under brystbenet og strålte opp til kjevene mine. Jeg følte meg verken hysterisk eller redd, men oppga bare fakta. Hun sa hun skulle sende en ambulanse med en gang, og spurte om utgangsdøren var langt unna, og ba meg låse den opp og så legge meg ned på gulvet der de kunne se meg når de kom inn.

Jeg låste opp døren og la meg så ned på gulvet som jeg hadde fått beskjed om. Da må jeg ha mistet bevisstheten, for jeg husker ikke at ambulansefolkene kom inn og hørte heller ikke at de ringte til St. Jude akuttmottak underveis, men jeg var våken et kort øyeblikk da vi ankom og så at radiologen allerede var der i blå operasjonsklær og hjalp ambulansepersonalet å løfte båren min ut av ambulansen. Han bøyde seg over meg og stilte spørsmål (antakelig noe sånt som ”Har du tatt noen medisiner?’), men jeg klarte ikke å få hjernen min til å tolke det han sa eller formulere et svar, og svimte av igjen, og våknet ikke før hjertespesialisten og hans team allerede hadde ført den bittelille angiogram-ballongen opp gjennom lyskearterien, gjennom aorta (hovedpulsåren) og inn i hjertet hvor de fikk på plass to stenter (åreproteser) ved siden av hverandre for å holde den høyre kransarterien åpen.

Det høres jo ut som om all tenkingen og det jeg gjorde hjemme måtte ha tatt minst 20-30 minutter før jeg ringte nødtelefonen, men det tok faktisk 4-5 minutter før jeg ringte, og både brannstasjonen og St. Jude sykehuset ligger bare minutter unna der jeg bor, og hjertespesialisten min var allerede klar til å gå til operasjonsrommet i fullt utstyr og begynne med å starte hjertet mitt igjen (som hadde stanset et sted mellom ankomsten og selve prosedyren) og installere stentene.

Hvorfor har jeg skrevet ned alt dette så detaljert? Fordi jeg vil at alle dere som er så viktige i livet mitt skal få vite det jeg lærte av førstehåndserfaring.

1. Vær oppmerksom når det skjer noe annerledes i kroppen din, ikke de vanlige mannfolksymptomene, men uforklarlige ting (før brystbenet og kjevene slår til). Det sies at mange flere kvinner enn menn dør av sitt første (og siste) hjerteinfarkt fordi de ikke visste at det var et slag og begikk den vanlige feilen å tro at det var fordøyelsesbesvær, tok Maalox eller noe annet syrenøytraliserende og gikk til sengs, og håpet at de skulle føle seg bedre når de våknet neste morgen … men så våknet de aldri. Mine kvinnelige venner, det er ikke sikkert at dine symptomer er akkurat likedanne som mine, så jeg råder dere til å ringe nødnummeret UANSETT hvis noe ubehagelig skjer som du ikke har opplevd tidligere. Det er bedre å få et ’falsk alarm’-besøk enn å risikere livet mens du gjetter på hva det kan være!

2. Legg merke til at jeg sa ’Ring nødnummeret’. Og hvis du kan, ta en aspirin. Mine damer, TIDEN ER KRITISK! IKKE prøv å kjøre selv til akuttmottaket – du utgjør en fare for andre på veien. La IKKE den panikkslagne mannen din kjøre. Han kommer til å kjøre som en gal og nervøst holde øye med hva som skjer med deg i stedet for på veien. IKKE ring til fastlegen din – han/hun vet ikke hvor du bor, og hvis det skjer på natten, når du ham ikke uansett, og hvis det er på dagen, kommer legesekretæren (eller en telefonsvarer) bare til å si at du skal ringe nødnummeret. Legen din kjører dessuten ikke rundt med det utstyret du trenger for å bli reddet! Det gjør ambulansen – hovedsaklig OKSYGEN, som du trenger så raskt som mulig. Legen din vil få beskjed senere.

3. Det er ikke lurt å anta at det ikke kan være et hjerteinfarkt fordi du har normalt kolesterolnivå. Forskningen har oppdaget at forhøyet kolesterol bare sjelden er årsaken til et hjerteinfarkt (hvis det ikke er kjempehøyt og/eller ledsaget av høyt blodtrykk). Hjerteinfarkt forårsakes vanligvis av stress og inflammasjon i kroppen over lengre tid, noe som dumper alle slags dødelige hormoner inn i systemet og skaper masse slagg der inne. Smerter i kjeven kan vekke deg fra dyp søvn. La oss være forsiktige og våkne. Jo mer vi vet, jo bedre sjanse for at vi kan overleve.

En hjertespesialist sa at dersom alle som leser dette sender det videre til minst ti personer, kan du være sikker på å redde minst ett liv.

Lupus og hjerte- og karsykdommer

Forskning viser at pasienter med SLE har 8- 10 ganger økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Andre faktorer vi ikke kan påvirke er alder, kjønn og arv i form av gener. Men den gode nyheten er at det faktisk er mye vi kan gjøre selv for at risikoen skal bli mindre. Det å slutte å røyke gir opptil 50% risikoreduksjon, og det er mer enn hvilken som helst tablettbehandling kan gi!

 

Jo mindre sykdomsaktivitet og jo mindre kortison man bruker, desto mindre en sjansen for å utvikle hjerteog karsykdommer. Forskningsresultatene som Becker-Merok orienterte om viste også at Plaquenil har en klart forebyggende effekt. Hun la derfor stor vekt på at det er viktig å ta denne medisinen, selv om man kanskje ikke merker noen umiddelbar effekt.

Forebygg selv

Andre faktorer en kan påvirke er høyt innhold av kolesterol og andre fettstoffer i kostholdet, høyt blodtrykk, stress og overvekt. Det finnes mange gode grunner til å spise sunt og trimme mer, men dette er nok en av de viktigste. Vi fikk også en annen viktig beskjed fra Andrea Becker- Merok: Bakterier setter seg alltid lettere fast der det er en skade fra før. Det er derfor lett å få bakterielle infeksjoner der en tidligere har hatt autoimmun betennelse. Spesielt når betennelsen gjelder hjertet er det svært viktig å ta sine forhåndsregler, og det har derfor blir vanlig å gi forebyggende antibiotika ved kirurgiske inngrep, som for eksempel tannkirurgi, til pasienter med påvist eller mistanke om Libman- sacks endokarditt og klaffesykdom. Dette er det ikke alle tannleger som er klar over, og det er derfor viktig å opplyse dem om dette.