Archive for Diagnostisering

Tolkning av ANA-prøver ved SLE

Antinukleære antistoffer, ANA, er antistoffer er fellesbetegnelse på en gruppe antistoffer som bindes til elementer i cellekjernen og som har diagnostisk verdi ved visse systemiske bindevevssykdommer, spesielt for SLE. Det finnes mange ulike typer av antinukleære antistoffer som har stor diagnostisk verdi, blant annet anti-DNA, anti-SM og anti-RNP, men hva betyr egentlig disse prøvesvarene? Her får du en liten innføring basert på ulike kilder innen revmatologisk forskning og håndbøker for prøvetaking og analyser. Read more

ANA-test

ANA-test
Antinukleære antistoffer (ANA)- testen brukes som en primær test for å evaluere en person for autoimmune sykdommer som påvirker en rekke vev og organer i kroppen (systemisk) og er oftest brukt som en av de tester for å hjelpe diagnostisere SLE .
ANA er en gruppe av autoantistoffer produsert av en persons immunsystem, når det ikke klarer å tilstrekkelig skille mellom «selv» og «ikke-selv.» De treffer målrettede stoffer som finnes i kjernen av en celle og forårsaker organ- og vevsskade.
Avhengig av en persons tegn og symptomer og den mistenkte lidelsen, kan ANA testing anvendes sammen med eller etterfulgt av andre autoantistofftester. Noen av disse testene er ansett som grupper av den generelle ANA test, og påvise nærvær av antistoffer som er rettet mot spesifikke stoffer i cellekjerner, inkludert anti-dsDNA, anti-cent, anti-nukleolært, anti-histon og anti-RNA-antistoffer. En ENA panel kan også benyttes i følge opp et ANA.
Disse tilleggstester brukes i forbindelse med en persons sykehistorie til å diagnostisere eller utelukke andre autoimmune lidelser, for eksempel Sjögrens syndrom, polymyositt og sklerodermi.

Ulike laboratorier kan bruke ulike testmetoder for å påvise ANA. To vanlige metoder omfatter immunotest og indirekte fluorescerende antistoff (IFA). IFA regnes som gullstandarden. Noen laboratorier vil bruke immunotest for ANA og bruke IFA for å bekrefte positive eller tvetydige resultater.
• Indirekte fluorescerende antistoff (IFA) -dette er en metode hvor en persons blodprøve blandes med celler som er festet til et lysbilde. Autoantistoffer som kan være til stede i blodet, vil reagere med cellene. lysbildet er behandlet med et fluorescerende antistoff-reagens og undersøkt under et mikroskop. Nærvær (eller fravær) og mønster av fluorescens noteres.
• Immunotester – disse fremgangsmåtene er vanligvis utført på automatisert instrumentering, men kan være mindre sensitive enn IFA i å påvise ANA.
Andre laboratorietester er forbundet med tilstedeværelse av inflammasjon, slik som senkning (SR) og / eller C-reaktivt protein (CRP), kan også bli brukt til å evaluere en person for SLE eller andre autoimmune sykdommer.

Når tar man disse testene?
ANA test er bestilt når noen viser tegn og symptomer som er forbundet med en systemisk autoimmun lidelse. Personer med autoimmune sykdommer kan ha en rekke symptomer som er vage og uspesifikke og som endrer seg over tid, gradvis forverres, eller veksle mellom perioder med oppbluss og remisjon. Noen eksempler på tegn og symptomer inkluderer:
• Lavgradig feber
• Vedvarende tretthet, svakhet
• Leddgikt-lignende smerter i ett eller flere ledd
• Rødt utslett (for lupus, en som ligner en sommerfugl over nese og kinn )
• Hudlysfølsomhet
• Hårtap
• Muskelsmerte
• Nummenhet eller prikking i hender eller føtter
• Betennelse og skade på organer og vev, inkludert nyrer, lunger, hjerte, Pericard, sentralnervesystemet, og blodkar

Se også artikkelen om hvordan de ulike ANA-prøvene blir tolket.

Informasjonsskriv til fastleger

Lupus Landsledelsen har fått prof. Hans-Jocob Haga til å skrive et informasjonsskriv til fastleger.

Vi har omtalt informasjonsskrivet i Lupusposten 2 / 2012.

Her finner du hele informasjonsskrivet.

Hvis du finner det nyttig, kan du skrive det ut å ta det med til din fastlege.

 

Guide for allmennpraktikere

Hva er Lupus?

guide for allmennpraktikere

Av

Professor Hans-Jacob Haga

Read more

Diagnostisering av SLE – ACR-kriteriene

Reviderte klassifikasjonskriterier for systemisk lupus erythematosus (SLE) fra 1997 (1). De reviderte klassifikasjonskriteriene er basert på 11 kriterier til bruk i kliniske studier. En person har systemisk lupus erythematosus når fire eller flere kriterier forekommer i serie eller simultant, uansett intervall.

 

 Nr
 Organ/celle
 Klinisk bilde/biokjemisk mønster
 1  Sommerfuglutslett  Erytem, flatt eller elevert over kinnområder som ikke affiserer nasolabialfuren.
 2  Diskoid lupus  Erytematøst eleverte flekker med adherent keratotisk skjelling, follikulær plugging og atrofiske arr.
 3  Fotosensitivitet  Hudutslett som en uvanlig reaksjon på sollys (i sykehistorien eller legepåvist).
 4  Munnsår  Oral eller nasofaryngeale sår, uten smerter, observert av lege.
 5  Artritt  Ikke-erosiv artritt i ett eller flere ledd, karakterisert ved ømhet, hevelse eller effusjon.
 6  Serositt

 a) Typisk sykehistorie på pleuritt, gnidningslyd eller påvist effusjon

 b) Perikarditt dokumentert ved EKG, gnidningslyd eller effusjon.

 7  Nyresykdom

 a) Persisterende proteinuri > 0,5 g/dag eller > 3+ på urinstiks hvis kvantitering ikke er utført

 b) Cellulære sylindere: Røde celler, hemoglobin, granulære, tubulære eller blandede sylindere.

 8  Nevrologisk sykdom

 a) Epilepsi i fravær av medikamenter eller kjente metabolske tilstander som uremi, ketoacidose, elektrolyttforstyrrelser

 b) Eventuelt psykose som ikke er utløst av metabolske tilstander eller medikamenter.

 9  Hematologisk sykdom

 a) Hemolytisk anemi med retikulocytose

 b) Eventuelt leukopeni < 4 000/mm 3 (to eller flere målinger)

 c) Lymfopeni < 1 500/mm 3 (to eller flere målinger)

 d) Trombocytopeni < 100 000/mm 3 i fravær av medikamenter.

 10  Immunologisk sykdom

 a) Antifosfolipidantistoffer

 b) Antistoff mot nativt DNA i unormale titer

 c) Antistoff mot Smith (Sm)-antigen

 d) Falskt positiv serologisk test for syfilis (STS), kjent for å være positiv i minst seks måneder etter positiv treponema pallidum immobiliseringstest (TPI) og fluorescerende treponema antistoff absorpsjonstest (FTA).

 11  Antinukleært antistoff (ANA)  Et unormalt titer av ANA ved immunofluorescens eller ekvivalent analyse og i fravær av medikamenter som gir medikamentindusert lupussyndrom.

 

Kilde for tabellen: Tidsskrift for den norske lægeforening