Archive for Fatigue / utmatting

Smerter og depresjon kan ha større betydning for fatigue enn sykdomsaktivitet

125 amerikanske lupuspasienter deltok i en studie som undersøkte effekten smerter og psykiske plager har på fatigue (utmattelse). Det er en pågående debatt blant forskere om hvorvidt fatigue skyldes sykdomsaktivitet eller psykologiske faktorer, og det finnes forskningsartikler som konkluderer i begge retninger. I denne analysen var smerte og depresjon de avgjørende faktorene for fatigue og for om pasientene følte at de hadde energi. Forskerne undersøkte også sykdomsaktivitet og sosiodemografiske forhold som utdanning og inntekt, men fant ikke samsvar mellom dette om fatigue. De konkluderer derfor med at fatigue og mangel på energi ikke er en direkte følge av forhøyet sykdomsaktivitet ved lupus. Det er imidlertid mulig at sykdomsaktivitet kan bidra til fatigue ved å påvirke andre variabler som bidrar til fatigue over tid. For eksempel kan økt sykdomsaktivitet føre til smerter og depresjoner som i sin tur forverrer fatigue. Mer komplekse modeller av lupus fatigue er nødvendig for å forstå de mekanismer som kan koble sykdomsaktivitet med fatigue. Slike analyser vil kunne bidra til utvikling av behandlingsformer mot faktorer som fører til fatigue. Men resultatene fra denne og andre studier tyder altså ikke på at reduksjon i sykdomsaktivitet alene vil kunne føre til mindre fatigue og mer energi hos lupuspasienter.

Moldovan, I., Cooray, D., Carr, F., Katsaros, E., Torralba, K., Shinada, S., . . . Nicassio, P. (2013). Pain and depression predict self-reported fatigue/energy in lupus. Lupus, 22(7), 684-9. doi:http://dx.doi.org/10.1177/0961203313486948

Fatigue Severity Score

Fatigue Severity Score er en måleskala for å si noe om nivået på fatigue.

Det er satt opp 9 uttalelser om opplevelse av utmattelse i løpet av siste uke. Man svarer på hvor enig man er i hver uttalelse, på en skala fra 1 til 7, der 7 er helt enig. Man legger sammensvarene og deler på 9. I følge Legehåndboka skårer personer med fatigue relatert til SLE, MS eller ME i gjennomsnitt ca 6,5. Fatigue er vanskelig å beskrive både til legen og til omgivelsene, og svakheten med skalaen er at den er svært subjektiv. Kanskje kan den likevel være et utgangspunkt for å forklare hvordan man har det. Read more

Forskning om fatigue

Albano SA, Wallace DJ, (2001) Managing fatigue in patients with SLE, Journal of Musculoskeletal Medicine 18: 149-152

 

Braden, CJ: (1991) Patterns of change over time in learned response to chronic illness among paricipants in a systemic lupus erythematosus self-help course. Arthritis care and research vol. 4(4), 158-167

Burckhardt, Carol S., Archenholtz, Birgitha Bjelle, Anders. (1993) Quality of Life of Woman with Systemic Lupus Erythematosus: A Comparison with Woman with Rheumatoid Arthritis. The journal of rheumatology vol. 20: s131-135

Da Costa D, Dritsa M, Bernatsky S, Pineau C, Ménard HA, Dasgupta K, Keschani A, Rippen N and Clarke AE (2006) Dimensions of fatigue in systemic lupus erythematosus: relationship to disease status and behavioral and psychosocial factors. Journal of rheumatology 33:1282-8

D`Cruz DP: (2006) Systemic lupus erythematosus, British medical journal vol. 332:s890-4

Dobkin PL et al. (2001) Living with Lupus: A prospective Pan-Canadian Study, The journal of rheumatology vol. 28: s2442-2448

Hastings C et al. (1986) Factors affecting fatigue in systemic lupus erythematosus (abstr). Arthritis and reheumatology 1986;(suppl)29:S176

Karlson EW, Liang MH, Eaton H, Huang J, Fitzgerald L, Rogers MP and Daltroy LH (2004) Arthritis and rheumatism vol. 50(6): 1832-1841

Knippen M: (1988) The relationship among selected variables associated with fatigue in woman with systemic lupus erythematosus (dissertation). Washington DC: Catholic university, 1988.

Krupp, Lauren B, LaRocca, Nicholas G, Muir, Joanne and Steinberg, Alfred D: (1990) A study of fatigue in systemic lupus erythematosus, The journal of rheumatology vol. 17: s1450-1452

Neill J, Belan I and Ried K (2006) Effectiveness of non-pharmacological interventions for fatigue in adults with multiple sclerosis, rheumatoid arthritis or systemic lupus erythematosus: a systematic review. Journal of advanced nursing 56(6):617-635

Fatigue / utmatting ved SLE

Det har blitt gjort en del forskning på fatigue og SLE. Krupp et. al (1990) undersøkte 59 pasienter og fant ut at over halvparten opplevde fatigue som deres mest funksjonsnedsettende symptom. Etter gjennomgang av andre artikler oppsumerer Albano og Walace i en artikkel (2001) at selv ved fravær av andre plager, var 80 til 100% av alle pasienter med SLE plaget med utmatting.

I nyere forskning på fatigue og SLE undersøker man flere dimensjoner ved det man kaller fatigue. Det er viktig å understreke at det ikke bare handler om tretthet, pasientene er ofte både fysisk og mentalt slitne samtidig. DaCosta et. al tok i 2006 i bruk et kartlegginginstrument for å finne u tom det var skiller mellom generell fatigue, fysisk fatigue, redusert aktivitet, nedsatt motivasjon og mental fatigue. De fant ut at SLE-pasientene hadde høyest generell fatigue og fysisk fatigue, og lavest mental fatigue. De ulike dimensjonene ved fatigue har sannsynligvis ulike sett med årsakssammenhenger, og bør antakeligvis behandles på forskjellig måte.

 

Årsaker til fatigue

Sykdomsaktivitet er ikke klart bestemmende for opplevelse av fatigue. Krupp et. al fant i sin undersøkelse i 1990 at legers bedømmelse av sykdomsaktivitet stemte mer overens med fatigue enn faktisk sykdomsaktivitet bestemt ved blodprøver gjorde. D`Cruz DP har i en undersøkelse fra 2006 funnet ut at faktorer som depresjon, smerte, dårlig søvnkvalitet, dårlig fysisk form, opplevd mangel på sosial støtte og sykdomsaktivitet alle kan være avgjørende årsaker til fatigue.

Mestring av fatigue

Fordi smerter ser ut til å ha stor innvirkning på fysisk fatigue bør man antakelig sette inn tiltak nettopp overfor smerter dersom den fysiske fatiguen er stor. Depresjon ut til å ha sterk sammenheng med mental fatigue og man bør antakelig ved slik fatigue sette inn tiltak overfor depresjon. Det kan lønne seg å finne ut av din egen fatigue. Er den hovedsakelig fysisk eller er den preget av lavt stemningsleie? Er det mulig å kjenne forskjell på de ulike dimensjonene? Snakk med behandlerne om ulike former for fatigue, og forvent behandling i forhold til dette. Bli bevisst din egen kapasitet, se etter svingninger i løpet av dagen og uka. Kan planlegging endre noe? Kanskje klarer du mer av det du har lyst til hvis du prioriterer annerledes? Du kan ta kontakt med kommunehelsetenesten eller be om å få snakke med en ergoterapaut når du er innlagt på sykehus. På Rikshospitalet er det ergoterapauter som kjenner sykdommen og kan gi deg individuelle råd i forhold til din fatigue.

 

Prioriter og planlegg

Leif Ståle Nævestad har også laget denne listen med tiltak som kan hjelpe til med å mestre fatigue:

  • å prioritere aktiviteter og sørge for innslag av aktiviteter som gir en energi og livsglede tilbake.
  • å planlegge gjøremål – øker sjansene for å få utført aktiviteter i perioder hvor man har krefter. Et vesentlig aspekt ved å lykkes med planlegging som mestringsstrategi er imidlertid å lære seg å være forberedt på at kreftene kan forsvinne og at man må endre planer.
  • å tilpasse tempoet. Høyt tempo kan føre til at man blir utmattet før man er ferdig med å utføre aktiviteter man ville greid å gjennomføre i litt lavere tempo.
  • å avbryte aktiviteter og å ta pauser kan være uvant; en del pasienter med fatigue opplever at hyppige pauser kan forlenge den tiden man totalt greier å være i aktivitet.
  • lære teknikker for å spare energi under utførelse av aktiviteter.
  • å fi nne en generell balanse mellom aktivitet og hvile har vært nyttig; kan innebære å sove mer enn mennesker
    med god helse behøver å gjøre.
  • å ha og forsøke å følge planer for regelmessig fysisk aktivitet, hvis kreftene strekker til, er derfor å anbefale.
  • søke hjelp hos kvalifi sert helsepersonell for å bli bevisst egen kapasitet, lære seg å leve med kapasiteten man har og å utnytte den.