Erfaringer med bytte av fastleger

Inger Dulin har levd med lupus i mange år. Her gir hun råd ved skifte av fastlege

Jeg har hatt den glede og ulykke å måtte bytte fastlege flere ganger, både innfor samme by/ bydel, og fylke – helseregion. Dette kan bli en ugrei opplevelse, og det kan også selvfølgelig gå helt greit. Tenkte bare jeg skulle si litt om mine erfaringer, og hva jeg har lært meg å huske på.

 

Få med deg en god epikrise til ny lege

Har du anledning til det så planlegg i god tid. Man vet som regel hvilken dato man flytter. Si ifra til din fastlege at du ønsker en skikkelig god epikrise som følger med oversendelsen av hele mappen din. Der skal det stå et sammendrag av din sykdomshistorie – en oversikt over nåværende medisinregime, og alt annet som er viktig for din fremtidige lege å vite – før du har din første time. Så sier du ifra til kontordamen samme sted at mappen skal sendes til den nye fastlegen innen en fast dato. Da passer hun også på at legen får skrevet det han er blitt bedt om.

Ring for en timebestilling raskt, for en avtale litt over en måned senere – da skal mappen din være oversendt. Alternativet her er at du selv ber om map- pen fra din gamle fastlege, med den nyskrevne epikrisen. Du betaler et gebyr, og tar ansvaret for at den overleveres ditt nye kontor i god tid før din første time der. Legen skal nemlig ha tid til å få lest den før du kommer! Her kommer dessverre en vanlig opplevelse for mange – de har ikke lest ett ord!

Bestill dobbeltime for å bli kjent med ny lege

Det er uhyre frustre- rende å komme til den første timen og kun se nakken på legen, som skriver for harde livet på dataen, for å få med de opplysningene som du da må gjenfortelle – i kortversjon – fordi det bare er satt av ett kvarter til konsultasjonen. Gjenkjennelig? Da er det jo lurt at man kan bestille en dobbelttime første gang!

Det er faktisk vanlig for oss med lupus at vi har mange forskjellige lidelser og mange kontroller av dem, på forskjellige sykehus med dertil hørende spesialister. Vårt ansvar som pasient i denne situasjonen, er å ikke starte helt på Adam og Eva–nivå med vår lange sykdomshistorie. Kun det som er relevant i dagens situasjon. Derfor er det en god vane å skrive ned på en lapp det man helt konkret er der for. Jeg personlig har gjerne bestilt en time kun for å hilse på, fortelle hvem jeg er, og hva jeg forventer av min nye fastlege. Da blir den første timen kun brukt til samtale, og ikke til skriving at resepter eller andre ting.

Fortell legen hvilke forventninger du har

Jeg sier klart i fra at jeg forventer en lege som hører på meg når jeg kommer, en lege som tar på alvor de ting jeg kan og vet om min egen sykdom, uten at jeg dermed sier at jeg vet bedre en legen. Det gjør vi vanligvis

ikke nemlig. Det er en grunn til at medisinstudiet er såpass langt! Men, det jeg forventer av min fastlege er at han setter seg inn i min historie, er ærlig på at han ikke er spesialist han heller, men vet nok om lupus til å passe på. Og at han er villig til å henvise til en spesialist når det er nødvendig.

Jeg sier tydelig at jeg er avhengig av å ha et tillitsfullt forhold til ham slik at det er lett å kunne si i fra når jeg selv kjenner på kroppen at det er noe galt. Det er også viktig at legen skriver ut de medisiner jeg må ha, uten at jeg må bestille time for å få dem hvis alt er som vanlig. Resepter kan skrives ut for lengre tid, og jeg mener at man bør kunne bestille dem på SMS eller mail til kontoret. I dagens nettsamfunn er det mulig å finne all slags informasjon om lupusforskning og nye medisiner, og det gjør at vi som pasienter kan følge med og kunne ha velbegrunnede spørsmål til legen

Ta kopi av alle papirer

Hvis man i tillegg til fastlege også bytter helseregion og får et nytt sykehus man skal tilhøre, gjelder for så vidt samme fremgangsmåte. Man må selv være påpasselig med at alle papirer oversendes det nye sykehuset, eller som med fastlegen, man tar den med selv. Alle papirer – prøver, bilder osv. man får etter hvert må du ta vare på. Ta kopi av alt og gi ikke fra deg originaler. Vet ikke hvor mange ganger det har reddet meg fra diverse forsinkelser, da sykehus eller andre sier at de ikke finner osv. Mitt svar – her er en kopi, vær så god, sett i gang!

Til slutt vil jeg egentlig takke for at jeg faktisk bor i Norge, og at jeg har tilgang til et helsevesen som vårt.

I det store og det hele går det meste på skinner, og noen hver bør stikke hodet opp og se seg om i verden. Det er nok ikke sikkert at vi hadde fått den omsorgen og pleien vi får hvis vi hadde blitt født i Somalia f.eks!!

Inger

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.