Hva er det som virker?

Noen av oss føler oss som forsøkskaniner når legene kommer med den ene biologiske medisinen etter den andre, og det er sjelden mangel på gode råd hvis man forteller at man har en revmatisk sykdom. Noen har en tante som ble SÅ mye bedre av omega 3, en venninne føler seg nesten frisk etter å ha kuttet ut gluten, og hva med alle historiene om de som har blitt bedre av LDN?

Når du surfer på nettet og ser reklame for diverse produkter, så skjønner du fort at det er grunn til å være skeptisk. Men hva med alle disse pasientene som står fram og forteller om behandlinger som har endret livet deres og gjort dem friske? De lyver ikke, og prøver ikke å lure oss. Kanskje burde vi gi det en sjanse?

Hvorfor må vi være kritiske?

Hjernen vår er konstruert slik at den alltid vil lete etter sammenhenger og prøve å finne mønster i det vi opplever. Dette er svært nyttig for oss, fordi vi til en viss grad kan forutsi framtidige hendelser basert på tidligere erfaringer. Men av og til lager hjernen sammenhenger som ikke finnes for å prøve å gjøre det lettere for oss. Derfor har vi for eksempel i dagens samfunn en mengde småting som vi mener varsler hell eller ulykke, vi kaster salt over skulderen og samler på firkløver. De fleste er enig om at det er overtro, men vi holder fast ved det likevel, fordi det gir oss en følelse av kontroll i en utrygg verden, vi vil jo gjerne gjøre det vi kan for å unngå ulykken. Men selv om du fem dager på rad har opplevd at løvetannhodet korrekt har illustrert morgendagens vær, så er det ikke nødvendigvis sikkert at det er en sammenheng.

Når det gjelder om en behandling virker eller ikke, så kan det være lurt å tenke over følgende:

Placeboeffekten

Dersom et menneske tror at en behandling vil virke på en bestemt måte, kan man få en slik effekt. Ethvert terapeutisk tiltak bærer i seg et budskap om at en ønsker å endre symptomer, plager eller sykdommer. Det er derfor naturlig at en pasient lar seg påvirke. I forskningen er det å ha en gruppe som får placebo et kvalitetstegn, fordi man kan forevente at alle som får en ny type behandling vil kunne merke en effekt. For at man sikkert skal kunne si at den nye behandlingen virker, så må de som får den ekte behandlingen ha vesentlig bedre effekt av behandlingen enn de som f.eks har fått en narrepille.

Placeboeffekten er særlig uttalt ved smerter hvor den ikke synes å være begrenset til subjektive opplevelser, men også til fysiologiske endringer som kan måles. Hvilke mekanismer som bevirker slike fysiologiske endringer er uklart. En kan tenke seg at placebo utløser psykologiske mekanismer som introduserer nevrofysiologiske forandringer som igjen samvirker med et terapeutisk tiltak. Dobbelblindede legemiddelundersøkelser rapporterer også negative virkninger i gruppen som får placebo. Slike uheldige effekter av placebo, det vil si noceboeffekter, kan være økt søvnbehov, tretthet/svakhet, fordøyelsesbesvær, konsentrasjonsvansker, hodepine, appetittløshet, forvirring, smerter, svimmelhet, angst og kvalme (hentet fra NOU 1998: 21 om Alternativ medisin).

Mestring og stressreduksjon

Hvis man begynner på en ny behandling som man tror vil kunne hjelpe, så kan det gi en følelse av mestring. Når man blir rammet av sykdom føler man seg ofte hjelpesløs, og man kan føle at sykdommen tar kontroll over livet. Det å søke etter informasjon på nettet om mulige behandlinger, lese historier du kan kjenne deg igjen i og å prøve ut dette selv, gir tilbake en følelse av kontroll. Du blir den aktive part, du tar grep for å bedre din egen helse. Kanskje har du en lege eller en annen behandler med på laget også, og alle med en kronisk sykdom kan nok forstå hvor godt det er når noen er villige til å prøve å gjøre noe med den vanskelige situasjonen du er i. Dette kan redusere stress og bekymringer. Stressreduksjon kan påvirke flere prosesser i kroppen og dermed både lindre symptomer og fjerne plager. Det betyr ikke at behandlingen i seg selv virker, men at det å i det hele tatt gjøre NOE har en positiv effekt på helsa.

Regresjon mot gjennomsnittet

Det fenomen at avvikende observasjoner over tid gjerne vil tendere mot å vende tilbake i retning av det vanlige (gjennomsnittlige) selv uten intervensjon (eng. regression towards the mean). Fenomenet er viktig, ikke minst innen epidemiologi og behandlingsforskning, fordi endringer i forekomst av en sykdom eller et patologisk funn ikke behøver å skyldes inngripen (behandling), men i noen tilfeller meget vel kan uttrykke spontane svingninger i forekomst med «regresjon mot gjennomsnitt» over tid (hentet fra Store medisinske leksikon).

Symptomene i de fleste kroniske sykdommer varierer over tid. Når går du til legen og sier at du ønsker å prøve noe nytt? Når bruker du timer på å lese om behandlinger som kanskje kan være til hjelp? Det er som regel når du er på ditt dårligste. Og en sykdom som lupus går ofte i bølger, noe som som regel vil si at når du er på ditt dårligste, så vil du etter en tid bli bedre, nesten uansett hva du gjør. Dette er lett å forveksle med at den behandling man prøver i det man er på sitt verste er årsaken til at man blir bedre, også for leger som driver med tradisjonell behandling. Grunnen til at det er lett å si at kortison virker, er at man kan se effekten så raskt, ofte i løpet av bare et par dager. SÅ raskt svinger ikke lupus, så da er det lett å si at det er kortisonen som virker. Med medisiner som kan bruke måneder på å virke, som for eksempel den nye medisinen Benlysta, så er det mye vanskeligere å si om det er medisinen som virker, eller om det er en naturlig svingning i sykdommen.

Forskning

Forskningen sier at noen medisiner hjelper mot lupus, og at noen av de mest kjente alternative behandlingene har en reell effekt ut over placeboeffekten. Men alle er forskjellige, og selv om forskningen har konkludert med at en behandling virker mot lupus, så er det ikke sikkert at den hjelper for deg. NNT står for Number Needed to Treat. Det er et mål på hvor mange pasienter som må behandles for at én skal bli frisk. For Benlysta, som er en medisin som er godkjent som lupusbehandling, sier tallene at 11 må behandles for at én skal ha utbytte. Legene vet litt, men ikke alt, om hva som kjennetegner denne ene, og ettersom dette er en såpass dyr medisin, så velger de ut de pasientene de tror har størst sjanse for å respondere positivt, noe som vil gjøre at NNT sannsynligvis er lavere med nåværende praksis i Norge. Forskning kan dermed ikke si helt sikkert om en behandling vil virke for deg eller ikke. Men god forskning kan si noe om det er sannsynlig at den opplevde effekten hos de som prøver behandlingen kommer fra behandlingen i seg selv, eller om den kan skyldes noen av de faktorene som er nevnt over. Vi har ingen fasitsvar for hva som virker for deg, men ha i bakhodet at placebokontrollerte studier kan si noe om hva som ikke virker. Bruk gjerne nifab.no for å finne oppdatert forskning om alternativ behandling.

Comments are closed.