Smerte og smertemestring

Sykt aktiv (Norsk revmatikerforbund) holdt fredag 24.05.13 et nettbasert seminar som man kunne følge live fra sin egen stue og sende inn kommentarer til underveis via chat og facebook.

 

Etter litt plundring kom i de godt i gang og startet med en presentasjonsrunde,

Ordstyrer Anna Tostrup Worsley – Prosjektleder for Sykt aktiv

Sigurd Mikkelsen – Manuelterapaut

Nils Moe – Smertelege

Stig Solheim – Psykolog ved Jeløya

Joakim Sagen –  Sykt aktiv dramatiker og treningskonsulent NRF

 

Det ble snakket litt rundt det med smerte og da kronisk smerte. Dette er noe som rammer ca 30 % av alle voksne og er en av hovedårsakene til langvarig sykmeldinger. Men til tross for dette er det bare ca 10 timer undervisning på 6 år i behandling av kronisk smerte. Dette er en da en stor utfordring i samspillet mellom lege og pasient.

Smerte er ikke noe man kan skjære bort så det er viktig å finne rett balanse med medisiner og behandling slik at man får et godt liv. Man må også ha en dialog med lege – pasient da en overmedisinering kan føre til en overstimulering/feilbelastning. Selv om smertefølelsen er borte er årsaken til smerten der fortsatt og det må man ta hensyn til.

Smerte sitter i hjernen og man kan lære seg å tenke bort smerten til en viss grad. Dette er ikke det samme som at man tenker seg frisk men at man avlærer hjernen å kjenne på smerten.

 

Referert smerte

For eksempel ved hjerteinfarkt så vil det kjennes som smerten er i armen. Dette er fordi smertefibrene fra arm og hjerte er forbundet ved samme skive i ryggmargen. Hjernen tolker det da som at smerten hører til armen da det er mest sannsynlig. Likedan er det med andre smerter. Tarmproblemer kan kjennes ut som ryggsmerter og nakkesmerter kan føles ut som hodepine. Prolaps kan kjennes ut som magesmerter.

Det er viktig å huske på at du er ekspert på deg selv og kjenner du en ny type smerte, så ta det opp med behandler. Nå viser det seg at det kan være lurt å ikke nevne at man har kroniske smerter når det gjelder en ny type smerte. Da har det lett for at «gardinene går ned» og denne plagen henges på samme knagg, men det trenger ikke å være riktig.

Behandlerne kan smerte, men pasienten må forstå hva behandleren sier. Pasienten må kjenne seg igjen og kunne relatere kunnskapen til seg sin egen situasjon. Det er viktig å si i fra om du ikke helt forstår hva behandler sier og ikke la deg avfeie med et skriv som du kan lese hjemme.

Medisiner mot depresjoner har ofte stor nytte ved nevrologisk smerte (som etter kreft bla). Det er viktig å forstå at medisinen da er fordi de påvirker de stoffene som overfører smerteimpulser i hjernen og ikke fordi man er deprimert eller sprø (noe mange bekymrer seg om). Dette må legene ta seg tid til å forklare og skape trygghet i situasjonene.

 

Trening og smerte

Man må lære seg at smerte ikke er det samme som fare og tørre å gjøre ting selv om det gjør vondt. Våg deg utpå og prøv. Men ingen kan bli verdensmester alene så her er man også – som i toppidretten – avhengig av et godt team rundt seg. Man kan trene seg ut av smerten men vær forbredt på at det kan gjøre vondt etterpå og at man kanskje må prøve det annerledes neste gang.  Man kan ikke vente til man er smertefri for da kommer man ikke i gang. De fleste har lunger og hjerter som tåler belastningen slik at man kan ta i og at man da trener opp til en grense (som gjør at du klarer for eksempel 3 treningsøkter på en uke) OG da skal du hvile etterpå. Eventuelt kan man velge en lavere intensivitet.

Smertemestringsteknikker

1)     Selvsnakk. Vær bevist på hvordan du snakker til seg selv. Det er mye negativ selvsnakk, men lær deg omtanke for deg selv. Kjenn på tanker og følelser rundt denne situasjonen.

2)     Tankemønster og tankeflyt: Kjenn på tankestrømmen og la de negative tankene bare passere.

3)     Kognitiv terapi – sammenhengen mellom tanke og følelser. Finn den negative automatiske tanken som gir deg økt følelse av smerte og jobb med denne. Bekymring er greit så lenge man ikke la det ta overhånd. Et tips var å sette av en time pr dag til bekymring og det du ikke hadde fått bekymret deg om på den tiden fikk du skrive opp til neste dag. Vær uthvilt slik at du kan bekymre deg effektivt.

4)     ACT (acceptance and commitment therapy, aksept og forpliktelsesterapi på norsk) er en terapiform som føyer seg inn i rekken av kognitiv-atferdsterapeutiske terapiformer som handler om å akseptere tingene som de er og ikke jobbe i mot de.  Finn det som betyr noe for deg, noe som er viktig å være med på (din personlige forpliktelse som familie, venner , hobby etc.) og ikke unngå å gjøre disse tingene. Aksept = mestring. Godta situasjonen som det er: OK nå har jeg vondt men sånn er det NÅ. Aksepter det og velg bevist å ikke legge vekt på dette. I morgen er en ny dag og selv hvor dårlig du er i dag så vet du ikke hvordan morgendagen blir.

5)      Avspenningsteknikker

–        lytt til noen som snakker deg inn i en tankereise

–        lytt til avslappende musikk

–        gå tur

–        humor og glede

–        omsorg

 

6)     Flytt fokuset bort fra smerten – avledningsteknikk.  Det som skjer er at hjernen blir distrahert og legger ikke vekt på den kroniske smertefølelsen mens en akutt smerte vil bli oppdaget.

 

 

Det var et godt seminar og anbefaler alle til å se innom foredraget som ligger på www.syktaktiv.no/live og få egen inspirasjon derfra. Til sammen ble det 1232 unike følgere til sendingen slik at foredraget nådde ut til mange. Neste foredrag er fysisk aktivitet som forebygging og behandling mot kronisk smerte – 20.08.13 Følg med!

 

 

Comments are closed.